Hopp til hovedinnhold

Ordn eller ordne i imperativ (bydeform)?

Spørsmål

Heter det «ordn opp» eller «ordne opp» når man ber noen rydde opp i noe?


Svar

Både «ordn opp» og «ordne opp» er riktig, og dette gjelder på både bokmål og nynorsk.

Den første varianten er i tråd med hovedregelen i norsk: bydeformen (imperativformen) av et verb svarer til infinitiven minus -e. Til infinitiven kjøre svarer imperativformen kjør, og til skyte svarer skyt, osv. Infinitiven minus -e kalles stammen.

Det spesielle med verb som ordne, somle, sykle, utfordre osv. er at stammen slutter på en spesiell konsonantforbindelse som vi sjelden ser til slutt i et ord.

Grammatisk sett er det egentlig ingenting i veien for å skrive ordn, soml, sykl, og mange uttaler /sykl/ eller /sykkel/ osv. uten problemer. (Utfordr er kanskje litt mer utfordrende enn de andre formene, og saktn blir sjelden bokstavrett uttalt.)

De vanligste er likevel å bruke infinitivsformen: sykle, utfordre osv. Det er nok en del som unngår bydeform av slike verb helt (med eller uten -e) og skriver om for å slippe å velge.

I nynorsk og i mange dialekter finnes dessuten et spesielt system: infinitivsformen som bydeform i alle a-verb (dvs. verb som slutter på a i fortid) uavhengig av konsonantforholdene i ordet: Kast(a) ikkje bort tida! Ikkje soml(a) slik! (med a-infinitiv). Kast(e) ikkje bort tida! Ikkje soml(e) slik! (med e-infinitiv).

Til slutt noen flere eksempler på ord vi får spørsmål om, satt opp i kort bydeform for søkevennlighetens skyld: ankr, behandl, forandr, foml, forbedr, forkludr, handl, hekl, hamr, hamstr, klatr, lagr, oppmuntr, pepr, pensl, plystr, saml, sladr, smadr, smuldr, stempl, sykl, våkn, åpn. Noen av disse brukes bare med «ikke» foran.

Om basen

Artiklene i svarbasen er skrevet av rådgivere i Språkrådets svartjeneste. Svarene er basert på spørsmål vi har fått på e-post og telefon de siste 10–15 årene. De fleste artiklene er satt sammen av flere spørsmål og svar om samme emne, og spørsmålsstillerne er anonymisert. Artiklene justeres når det er grunn til det. Alt innhold i svarbasen kan regnes som gyldig.

I de fleste artiklene finner du et kort svar i ingressen, altså det første avsnittet, som står med feit skrift. Ikke hopp over det! Resten av teksten i hver artikkel er for de ekstra interesserte og tålmodige.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.