Hopp til hovedinnhold

Sa brura

Spørsmål

Hvor kommer alle uttrykkene med «sa brura» fra?


Svar

En del av disse uttrykkene er eldgamle og stammer fra folkedypet. 

Tradisjonen går ut på å tillegge brura underfundige og tvetydige utsagn som kan tolkes erotisk, gjerne med referanse til bryllupsnatta. Sa-brura-munnhell skiller seg således fra sa-kjerringa-munnhell.

Blant de eldste dokumenterte variantene er:

Jeg både gleder meg og gruer meg, sa brura.
Det begynner godt, sa brura, hu fikk et kyss på kirketrappa.
God morgen, sa brura (om kvelden).

Dette siste uttrykket er gammelt og kjent også fra svenske dialekter, blant annet som kommentar til folk som står opp for seint.

Arne Garborg var den første norske forfatteren som brukte det, i 1892:

Brura opptrer også i replikkene i Juvikingar av Olav Duun i 1927:

Til slutt et nyere og grovere eksempel fra litteraturen (Gunnar Staalesens Bitre blomster, 1991), med den lite typiske felleskjønnsvarianten «bruden» og et ordspill som bare fungerer skriftlig (på bokmål):

Sist oppdatert: 12. januar 2026

Om basen

Artiklene i svarbasen er skrevet av rådgivere i Språkrådets svartjeneste. Svarene er basert på spørsmål vi har fått på e-post og telefon de siste 10–15 årene. De fleste artiklene er satt sammen av flere spørsmål og svar om samme emne, og spørsmålsstillerne er anonymisert. Artiklene justeres når det er grunn til det. Alt innhold i svarbasen kan regnes som gyldig.

I de fleste artiklene finner du et kort svar i ingressen, altså det første avsnittet, som står med feit skrift. Ikke hopp over det! Resten av teksten i hver artikkel er for de ekstra interesserte og tålmodige.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.