Hopp til hovedinnhold

DE har bygd DERES/SIN egen ...?

Spørsmål

Hva heter det?

a) DE har bygd DERES egen båt.
b) DE har bygd SIN egen båt.

Og hva skjer hvis vi legger til i hagen sin/deres?


Svar

Svaret er at DE har bygd SIN egen båt.

Med utvidelsen:

I hagen (sin) har de bygd sin egen båt.
De har bygd sin egen båt i hagen (sin).

(Det er naturlig å sløyfe sin etter hagen, siden det nesten er selvsagt at det ikke er i noen andres hage de har bygd båten.)

Utsagnet «De har bygd deres egen båt» gir knapt mening. Det kan til nød bety at «de» har bygd en båt for noen helt andre, altså for «dere» eller «de/dem», akkurat som i utsagnet «Vi har bygd deres (egen) båt». Men poenget er jo at de har bygd en båt for seg, altså sin båt.

Her skiller norsk grammatikk seg fra dansk (deres egen) og engelsk (their own).

Vi kan ta for oss hele pronomenrekka på bokmål og nynorsk.

Bokmål

Entall
1. person: Jeg har bygd MIN egen båt.
2. person: Du har bygd DIN egen båt.
3. person: Han/hun har bygd SIN egen båt.

Flertall
1. person: Vi har bygd VÅR egen båt.
2. person: Dere har bygd DERES egen båt.
3. person: De har bygd SIN egen båt.

Nynorsk

Eintal
1. person: Eg har bygt MIN eigen båt.
2. person: Du har bygt DIN eigen båt.
3. person: Han/ho har bygt SIN eigen båt.

Fleirtal
1. person: Vi har bygt VÅR eigen båt.
2. person: De har bygt DYKKAR eigen båt.
3. person: Dei har bygt SIN eigen båt.

(Bygt kan òg heite bygd; det er valfrie former. Like eins kan de heite dokker, og då blir dykkar til dokkar ovanfor.)

Om basen

Artiklene i svarbasen er skrevet av rådgivere i Språkrådets svartjeneste. Svarene er basert på spørsmål vi har fått på e-post og telefon de siste 10–15 årene. De fleste artiklene er satt sammen av flere spørsmål og svar om samme emne, og spørsmålsstillerne er anonymisert. Artiklene justeres når det er grunn til det. Alt innhold i svarbasen kan regnes som gyldig.

I de fleste artiklene finner du et kort svar i ingressen, altså det første avsnittet, som står med feit skrift. Ikke hopp over det! Resten av teksten i hver artikkel er for de ekstra interesserte og tålmodige.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.