Mer enn jeg/meg? Det samme som jeg/meg?

Før ble subjektsformen jeg regnet som den riktigste etter sammenlikningsordene enn og som. I dag blir objektsformen meg regnet som like riktig. Formene de og dem er også valgfrie i tilsvarende setninger.

Subjektsformen (jeg, du, han, hun, vi, de) er den mest tradisjonelle i disse formuleringene. Før så man det slik at enn og som var subjunksjoner som innledet forkortede setninger med et sløyfet verbal:

Per tjener mer enn jeg [gjør]

I dag regnes enn og som gjerne som preposisjoner, og etter preposisjoner bruker man jo objektsform:

Per bor hos meg

I samsvar med tradisjonen i de fleste bygdemål har nynorsk i større grad enn bokmål holdt på subjektsformen (eg) der det er grammatisk mulig å bruke den.

Du kan lese mer om dette i Norsk referansegrammatikk (s. 318–323) og i Nye grammatiske termer i skoleverket.

Vi ser nærmere på noen spesialtilfeller nedenfor.

«Enn meg» kan noen ganger forvirre

Denne setningen var en gang i tida entydig og svarte til betydning 1 nedenfor:

Du treffer flere enn meg

I dag kan den også bety det samme som 2 nedenfor:

1 Du treffer også andre enn meg

2 Du treffer flere enn jeg [gjør]

Derfor kan det noen ganger være lurt å skrive nettopp 1 eller 2 i stedet for «flere enn meg».

Ofte er meg likevel ganske entydig ut fra sammenhengen, som i:

Du liker henne bedre enn meg

Som jeg/meg

Det samme mønsteret som ovenfor finner vi ved som:

bokmål: gjør som jeg/meg
nynorsk helst: gjer som eg

Men det heter selvsagt fremdeles «Gjør som jeg gjør» når verbet står eksplisitt!

Enn de/dem

De og dem går som  jeg og meg.

Per tjener mer enn de [underforstått: gjør], eller
Per tjener mer enn dem

Det samme gjelder du/deg, vi/oss, hun/henne og han/ham (om vi ser bort fra at ham kan velges helt bort).

Objektsformen dem er den tradisjonelle i de fleste fomuleringer med valgfrihet, og den taper terreng på visse områder. Men på dette området, der den ikke er det tradisjonelle valget, går den altså fram.

Enn de/dem + som

Også her er de og dem valgfrie former, valget er ikke helt det samme. En grunn er at de kan ses som et determinativ med utelatt substantiv, f.eks. personene. Altså:

enn de [personene] som 

Det gjør at flere velger subjektsformen de. En annen grunn er at vi generelt har valgfritt de/dem som etter en vanlig preposisjon.

prep. + de(m) som
for de(m) som tjener minst

Vi kan få en del tilsynelatende paradoksale språkvalg. Vi ser nærmere på et eksempel til slutt.

Mange, særlig yngre språkbrukere, skriver helst de som (subjektsform) uansett om de er subjekt, objekt eller styring til preposisjon. Mange av disse igjen skriver ellers alltid enn/som dem. Altså slik:

Jeg tjener mindre enn deg
Jeg tjener mindre enn dem
Jeg tjener mer enn de som tjener minst
Jeg tjente lite på dem [f.eks. investeringene]

(I det siste eksempelet krever rettskrivningen dem, for på er en vanlig preposisjon, som skal ha objektsform etter seg.)

Men det er altså like riktig å skrive (mer tradisjonelt):

Jeg tjener mindre enn du [gjør]
Jeg tjener mindre enn de [gjør]
Jeg tjener mer enn de som tjener minst
Jeg tjente lite på dem

Endelig har vi hybriden

Jeg tjener mer enn dem som tjener minst

Når de(m) som står som objekt eller etter preposisjon, er dem som det tradisjonelle valget, men enn og som regnes jo ikke tradisjonelt som preposisjon. Selv om mer enn dem som kan se ut som et eksempel på tradisjonell skriveskikk (på grunn av formen dem), er den helst et eksempel på det motsatte (på grunn av sammenhengen dem står i).