Å reise kjerringa

Å lage ei kjerring er opprinnelig å dette i skibakken. Å reise den samme kjerringa er å renne ned resten av bakken uten å dette.

Uttrykket er gammelt i deler av Telemark, Agder og Rogaland.

Vi siterer fra Slang og sjargong av Ingvald Marm (1962):

Ordet snøkjerring kan i norsk bety både snømann og stor snøball, men kjerring ovenfor viser snarere til det å ligge i snøen. Merk at det er ei møykjerring, altså en ugift kvinne. Den som fikk mange møykjerringer i bakken, ville få tilsvarende store vansker med å få seg ei kone.

I skjønnlitteraturen forekommer uttrykket trolig først hos Kristen Stalleland i barnefortellingen Vesle Hallvard (1897):

Helt andre teorier

Kjerring er ellers en mye brukt metafor i det gamle arbeidslivet, se betydning 8, 10 og 11 i Norsk Ordbok. Om det ikke var for tilknytningen til vinteridrett, hadde det vært rimelig å lete etter opphavet her.

Enkelte har ment at betydningen ‘mastefisk’ eller ‘(tre)blokk i botnen på båt (med tilhoggi hol for mastefoten)’ ligger til grunn for å reise kjerringa. Men problemet er at det er masta som blir reist på kjerringa, ikke omvendt. Det måtte i utgangspunktet ha hett å reise på kjerringa. Hvis reise kjerringa hadde betydd det samme som å reise masta, ville alle brikkene ha falt på plass, men ingen har funnet spor av noen tradisjon som peker i den retningen.

Vi kan se bort fra disse alternative forklaringene.