Hopp til hovedinnhold

Targetable?

Spørsmål

Hva heter det engelske verbet to target og adjektivet targetable på norsk?


Svar

Det kommer litt an på sammenhengen.

To target om målet

Stor norsk-engelsk ordbok på ordnett.no fører opp fem oversettelser av verbet target. Dette er de tre første:

1. gjøre til mål(skive)
2. bruke som mål, utpeke til mål
3. stille opp som mål

Vi kan legge til det velkjente uttrykket å blinke (ut) noe. Det brukes generelt om det å ‘ta ut, peke ut, bestemme for et visst formål’. Noe kan altså blinkes ut for målrettede tiltak. Utblinkbar (eller til og med blinkbar) skulle være en grei adjektivdannelse til det uttrykket. Eksempel:

Jan G. Bjåli (mfl.) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi (1998).

To target om middelet

Videre fører ordboka opp disse betydningene:

4. skyte inn (våpen)
5. (om robot) rette inn/programmere (mot mål)

Vi kan legge til å målrette.

Betydning 4–5 handler altså om noe helt annet enn 1–3. I de tre første betydningene er det målet som er i fokus, i de to siste er det middelet (våpenet, redskapet). Dette er et viktig skille. Det er bare middelet som kan målrettes. Den utpekte tingen kan ikke målrettes (rettes mot målet); den er jo selve målet.

Targetable

Dette ordet står ikke i den nevnte ordboka, men det kan bety ett av to:

a) som kan gjøres til blink/mål (jf. betydning 1–3 av to target) og

b) som kan siktes/rettes inn mot en blink eller et mål (jf. betydning 4–5 av to target)
= som kan målrettes = som er målrettbar

Det er altså bare middelet (våpenet, redskapet) som kan være målrettet eller målrettbart. Eksempel: Et spyd eller sverd er rettbart, mens målet er «treffbart».

Noen våpen og midler (under b ovenfor) er ikke bare målrettbare, men til og med målsøkende. Noe som kan være mål for målsøking, kan i prinsippet kalles målsøkbart (og hører til under a).

 

Sist oppdatert: 17. januar 2026

Om basen

Artiklene i svarbasen er skrevet av rådgivere i Språkrådets svartjeneste. Svarene er basert på spørsmål vi har fått på e-post og telefon de siste 10–15 årene. De fleste artiklene er satt sammen av flere spørsmål og svar om samme emne, og spørsmålsstillerne er anonymisert. Artiklene justeres når det er grunn til det. Alt innhold i svarbasen kan regnes som gyldig.

I de fleste artiklene finner du et kort svar i ingressen, altså det første avsnittet, som står med feit skrift. Ikke hopp over det! Resten av teksten i hver artikkel er for de ekstra interesserte og tålmodige.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.