Sugent

Vi har fått et nytt suge-verb i norsk. Adjektivet sugen(t) er avledet av dette verbet gjennom en logisk kortslutning.

To suck > å suge

For noen år siden tok ungdom opp en slangbetydning av engelsk to suck: ‘å være dårlig’, og de oversatte det direkte til å suge.

Mye tyder på at opprinnelsen til suck i denne betydningen ligger i oralsex, men dette er neppe noe de fleste tenker på, så man bør ikke ta det for ille opp.

Sugen i stedet for sugende

Noe(n) som suger, er per definisjon sugende (presens partisipp), ikke sugen. Å være sugen med -en betyr opprinnelig noe helt annet, nemlig  ‘å oppleve sug’ (jf. å være sugen på noe). Det kunne i prinsippet også vært perfektum partisipp og betydd ‘sugd’ (slik nynorsk sogen gjør).

Men likevel brukes altså sugen i ungdomsspråk der man skulle vente sugende ‘som suger’

Nå finnes det riktignok eldre eksempler på at -en fungerer på samme vis som presens partisipp -ende, f.eks. tilbakeholden og måteholden (‘som holder måten’). Men dette er ikke et vanlig mønster.

Man kan altså godt mene at suge «stinker» og at sugent får det til å surkle i grammatikken. Men begge betydningene har sikkert sugd seg godt fast i språket.