Forbokstav i navn på gamle riker

Førsteleddet i offisielle navn på stater og sammenslutninger av stater skal ha stor forbokstav, mens betegnelser uten offisiell status skal ha liten forbokstav. En del betegnelser på historiske riker ligger i en gråsone. Hovedregelen er liten forbokstav i beskrivende navn på gamle riker.

Navn på fremmede stater var i liten grad normert før 1922, da et forslag med tittelen Geografiske fremmednavn ble utgitt «ved offentlig foranstaltning». Ti år seinere fikk vi lista Navn på stater og noen viktigere landområder. I dag ligger reglene for skrivemåten av historiske navn og navn på stater på denne nettsida.

Eldre riker skiller seg på mange måter fra moderne stater, både med hensyn til indre politiske forhold og forholdet til omverdenen. Beskrivende (deskriptive) betegnelser på eldre statsdannelser har (med visse unntak) ikke blitt normert som egennavn med stor forbokstav. Navn med uomtvistelig egennavnspreg – altså slike som ikke kan forstås som vanlige ord – har derimot alltid stor forbokstav: Persia, Egypt osv.

Fra 1804 til 1867 fantes det en statsdannelse som het Kaisertum Österreich. Det kan oversettes med det østerrikske rike(t) eller det østerrikske keiserrike(t), men i samtida ble det her i landet kalt Østerrige. Etter en omorganisering i 1867 oppstod dobbeltmonarkiet Österreichisch-Ungarische Monarchie, som vi på norsk kaller det østerriksk-ungarske monarki(et), keiserriket Østerrike-Ungarn eller bare Østerrike-Ungarn. Det går også under betegnelsen dobbeltmonarkiet (i likhet med Danmark-Norge). Selve riket ble oppløst i 1918.

Merk: keiserriket skrives med liten forbokstav også når dette ordet står foran navnet. Utdypning følger.

Når styreformen er nevnt først

I nyere tid er Kongeriket Norge, Republikken Island osv. fastsatt som offisielle fullnavn med stor forbokstav, men vi lar ikke den regelen få tilbakevirkende kraft for tidligere statsdannelser. Vi kan heller ikke stemple varianter som kongeriket Norge og republikken Island gale i sammenhenger der kongerike og republikk er brukt rent beskrivende: [det] kongeriket [underforstått: som heter] Norge. Slik skriver vi også navn på bystater (republikken Venezia) og navn på gamle og nye administrative områder under statsnivå: provinsen Milano, distriktet Lugano, patriarkatet Aquileia, erkebispedømmet Trento.

Unntak: Områder som utgjør sidestilte deler av en føderasjon, kan få stor forbokstav. For eksempel heter en av delrepublikkene i Bosnia­­­-Hercegovina Den bosniske serberrepublikk / Den bosniske serbarrepublikken.

Det britiske

Her kan vi gjøre en sammenligning: Betegnelsen det britiske imperium/imperiet (engelsk: The British Empire) viser til områder som lå under den britiske kronen før opprettelsen av Det britiske samvelde(t) i mellomkrigstida (engelsk: The British Commonwealth of Nations, senere The Commonwealth of Nations).

De to samvelde-navnene er offisielle navn på en formell sammenslutning, mens imperie-navnet er en løsere deskriptiv betegnelse som vi stort sett har skrevet med liten forbokstav helt siden vi sluttet å bruke store forbokstaver i substantiv for over hundre år siden.

En annen deskriptiv betegnelse er de britiske øyer/øyene. Før skrev man gjerne denne betegnelsen med stor forbokstav (de Britiske Øer), trolig ut fra en forestilling om at alle geografiske betegnelser skulle ha stor forbokstav.

Det osmanske

Betegnelsen det/Det osmanske rike(t) viser til en stat som ble oppløst i 1922 og avløst av republikken Tyrkia året etter. Det er tvilsomt om navnet kan regnes som et offisielt norsk navn, men det at riket har vært en tydelig statsdannelse (på linje med Tyrkia) i nyere tid, taler for stor forbokstav. I samme retning trekker mangelen på et rent egennavn som kan brukes i stedet.

Både tidlig på 1900-tallet og i senere perioder har det likevel vært vanlig med liten forbokstav i det osmanske rike(t). Riket omtales både som osmansk og ottomansk, og før ble det stundom kalt osmannisk eller ottomannisk. Både osmansk og ottomansk står i rettskrivningsordbøkene. I tillegg har vi de mindre brukte skrivemåtene osmannerriket og Osmanriket. Den siste betegnelsen må skrives med stor forbokstav fordi førsteleddet Osman er et egennavn (navnet til grunnleggeren av riket).

Begge skrivemåtene, det osmanske riket og Det osmanske riket, må regnes som formelt riktige.

Tre spesielle land og riker med det/den i navnet

På historielista vår finner vi tre eksempler på historiske statsdannelser med lignende navn som ser ut til å bryte med hovedregelen. Alle står med stor D, på linje med eksisterende statsnavn som Den dominikanske republikk og De forente arabiske emirater:

Den bataviske republikk/republikken navn på Nederland under den franske okkupasjonen 1795–1806
Den gylne horde/horden mongolveldet i Øst-Europa 1200–1400
Den tyske orden/ordenen ridderorden og statsdannelse i Baltikum

Disse navnene skiller seg på visse måter fra de rent deskriptive navnene på store og sammensatte riker: Den bataviske republikk (nynorsk: republikken) var en klar statsdannelse, og navnet kan ikke erstattes med Batavia. Det siste ordet (kjernen) i Den gyldne horde kan ikke leses bokstavelig og beskrivende, og den store forbokstaven tydeliggjør at det er tale om en stat. Noe av det samme gjelder Den tyske orden.

Navn basert på ord for folkeslag

Betegnelser som assyrerriket, parterriket, perserriket og frankerriket kan ses i lys av de synonyme egennavnene Assyria, Partia, Persia og Franken (riktignok brukt om et mindre område enn frankerriket). De deskriptive betegnelsene med folkeslag som førsteledd kommer altså ofte i tillegg til et annet navn som er et klart egennavn.

Men merk at vi også skriver inkariket og mayariket selv om vi ikke har andre navn på disse rikene. Det samme gjelder riker oppkalt etter (grupper av) etterkommere av herskere, som karolingerriket og selevkidriket.

Hovedregelen for beskrivende navn på gamle riker er altså liten forbokstav. Men det finnes ett stort unntak:

Romerriket (medregnet Østromerriket og Vestromerriket)

Liten forbokstav var vanlig før krigen, bl.a. i lærebøker, men stor forbokstav har fått overtaket og er dessuten vedtatt som riktig skrivemåte.

Annet

Vi skriver også Mykeneriket og Gardarike med stor forbokstav, men det er av andre grunner: Mykene er selv et egennavn, og Gardarike gir ikke mening som deskriptiv betegnelse i moderne norsk. Begge er altså klare egennavn.

Et viktig europeisk keiserdømme var det tysk-romerske rike(t) (962–1806). Dette navnet har oftest blitt skrevet med stor forbokstav, men man kan trygt bruke liten. Det må likevel være greit å bruke stor forbokstav i den direkte oversettelsen av det latinske navnet, nemlig Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, og i kortformen Det hellige romerske rike(t).