Hakeslepp eller hakeslipp?

Det eldste på trykk er hakeslepp (1960), som brukes på både bokmål, riksmål og nynorsk. Fra 1984 finner vi også hakeslipp. Begge deler er tillatt i rettskrivningen.

Varianten med -a- (hakaslepp) er en frarådd hypernorvagisme.

Sammensatte ord med -a- (som selatøy og haraball) er vanlige i østlandsmål. Men første ledd i slike sammensetninger er hankjønnsord (en sele og en hare, eller på dialekt: en sæla og en hara). Hake (kroppsdelen) er derimot et hunkjønnsord. I tradisjonelt bygdemål omkring hovedstaden heter ei hake ei hoko eller ei huku, ikke en haka (som betyr noe annet). Det skulle i prinsippet gi hukuslepp og hokoslepp. Disse formene er likevel uvanlige, for hakeslepp har ikke vært noe utbredt ord i gamle dager. Det er en kreativ nyskapning på dialektgrunnlag, trolig inspirert av jaw drop.

Den nyeste varianten, hakaslepp, er trolig laget av folk med begrenset kunnskap om østlandsgrammatikk som har ønsket å gjøre ordet ekstra ekspressivt ved å tilføre enda et dialektalt trekk.

Haka- er sammensetningsformen av et helt annet ord, nemlig en haka (bokmål en hake), som i båtshake og fløterhake. Hvis man slipper båtshaken eller fløterhaken, kan det nok i prinsippet kalles et hakaslepp eller hakaglepp, men det har ikke noe noe med haka i ansiktet å gjøre. Det er hankjønnsordet hake vi finner i f.eks. hakapik, og (dialektalt) hakaskaft. Hakapik er et ganske kjent ord som kan ha virket som mal for hypernorvagismen.

Ei hake og en hake ligger såpåss nær hverandre i betydning at ordene fort kan bli forvekslet. Det medvirker til sammenblandingen at det fonetisk og semantisk beslektede ordet kjake er et hankjønnsord som heter kjaka- i sammensetning.

Vi kan sette opp noen typiske østnorske bøyningsmønstre til slutt:

Hunkjønn:
ei furu – den furua – et furubar
ei huku – den hukua – et hukuslepp
ei hoko – den hokoa – et hokoslepp
normalisert: ei hake – den haka – et hakeslepp

Hankjønn:
en haka – den hakan – en hakapik
en kjaka – den kjakan – et kjakabein
en hara – den haran – et haraball

Satt på spissen: hokoskjegg og hokoslepp, men kjakaskjegg og kjakaslepp.