Svar
Bokmålet har ført desse orda vidare frå norsk-dansk (hovedsagelig) og berre bytt ut g med k. Nynorsken har gått meir radikalt til verks og sett hovudsak saman med -leg på nytt.
Hovudsakleg er ikkje noko gammalt dialektord. Det er meir typisk for skrift enn for tale. I vanleg norsk talemål brukar ein heller «for det meste», «stort sett» og andre uttrykk. Det har òg vore det tilrådde på nynorsk. Men hovudsakleg er likevel nokså gammalt i nynorsk.
Samansetning utan fuge-e har heile tida vore det vanlegaste:
hovudsak + leg = hovudsakleg
Det finst ingen regel som seier at det skal skytast inn ein -e- etter hovudsak i samansetning.
Langt tilbake på 1800-talet finn ein til og med spreidde døme på hovedsaglig utan -e- i dansk-norsk skrift. Det har dessutan vore svært vanleg å skriva hovedsaklig på bokmål trass i at denne varianten ikkje har stått i autoriserte ordlister; det er fyrst retteprogramma som har teke knekken på han.
Det er eigentleg e-en som treng ei forklaring. Kvifor har dansk -e- i hovedsagelig når ordet til og med er laga etter tysk hauptsächlich, som ikkje har nokon -e-? Dette har vi ikkje noko greitt svar på. Men merk at mange feilskriv saklig/sakleg som *sakelig/sakeleg. Det kan vera vanskeleg å høyra skilnad på variantane med og utan -e-. Det er ofte eit snev av e-lyd mellom k og l i uttalen av sakleg og usakleg òg.
Eit anna ord som har vore skrive utan fuge-e på nynorsk er opphavleg. Det var eineform fram til 2012, då opphaveleg (jf. opprinnelig) vart teke inn. Opphavleg er framleis den vanlegaste forma, trass i relativ tilbakegang etter endringa.
Bokstavleg og bokstaveleg har derimot heile tida vore jamstilte former.
Sist oppdatert: 5. november 2026