ordbøkene.no
SøkNy utredning fra Språkrådet om innvandrere og norsk språk
Språkrådet har laget en utredning om norskopplæring og norskferdigheter i ulike innvandrergrupper. Utredninga inneholder en samlet framstilling av den oppdaterte kunnskapen på feltet.
Hvorfor skriver Språkrådet om innvandrere og norsk språk?
I lov om språk (språklova) slås det fast at norsk er det samfunnsbærende språket i Norge, og at alle som oppholder seg i Norge over tid, skal kunne lære seg og ta i bruk norsk språk. Det slås også fast at reell deltakelse i det norske demokratiet «føreset ein viss dugleik i norsk». Men det har manglet en samlet oversikt over kunnskapen om voksne innvandreres tilgang til å lære og bruke norsk. Dette er bakgrunnen for at Språkrådet har undersøkt norskopplæring og norskferdigheter blant ulike innvandrergrupper.
Hovedfunn
Språkrådet vil trekke fram tre hovedfunn fra utredninga.
1 Nesten en av fem flyktninger som har både rett og plikt til norskopplæring, deltar ikke i opplæringa. Nesten like mange som bare har rett til norskopplæring, hovedsakelig flyktninger fra Ukraina, deltar heller ikke.
Rett til norskopplæring innebærer at kommunen der innvandreren er bosatt, må tilby gratis norskopplæring. Plikt til norskopplæring innebærer at innvandreren er pålagt å gjennomføre norskopplæring.
2 Mange innvandrere som deltar i den kommunale norskopplæringa, når ikke B1-nivået.
B1 er et resultat man kan få når man tar Norskprøven A1-B2 (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Norskprøven består av fire ulike og uavhengige delprøver: leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig kommunikasjon. Denne prøven er den største og mest profesjonaliserte måten å vurdere voksne innvandreres ferdigheter i norsk på. Det er mulig å nå fire ulike nivåer: A1, A2, B1 og B2. For å få norsk statsborgerskap – og dermed stemmerett ved stortingsvalg – må man bestå B1 i muntlig prøve.
3 Vi vet for lite til å kunne si noe sikkert om norskopplæring og norskferdigheter i alle innvandrergrupper.
Dette gjelder særlig innvandrere fra EØS-området, fordi denne gruppen ikke er inkludert i statistikken til Imdi og SSB. Vi mangler også kunnskap om hvorfor så mange innvandrere som har rett eller plikt til norskopplæring, ikke deltar. Dette er et område Språkrådet vil jobbe videre med sammen med andre aktører.
Hva bør skje videre?
I utredninga løfter Språkrådet fram flere forslag til tiltak som kan gi innvandrere bedre tilgang til norsk. Blant forslag til videre arbeid er
- Informasjon om norskopplæringstilbud, rettigheter, plikter og Norskprøven bør kommuniseres tydeligere til ulike mottakergrupper.
- Arbeidsgivere må i større grad legge til rette for at innvandrere skal kunne lære seg norsk.
- Statistikken over resultater fra Norskprøven bør omfatte alle innvandrergrupper og inkludere relevant bakgrunnsinformasjon.