ordbøkene.no
SøkVi vil ha norskspråklig pensum på norske universiteter og høyskoler
Pensum på norsk ved norske universiteter og høyskoler blir stadig mindre. I fagene sosiologi, fysikk og informatikk er mellom 12 og 27 prosent av pensum på norsk, i historie 52 prosent. Resten er stort sett på engelsk. Hvordan påvirker det arbeidslivet og det norske språket?
– Det er viktigere enn noen gang at universitetene – våre fremste kunnskapsleverandører – bidrar til kunnskapsflyt i samfunnet, en opplyst offentlig samtale og som et bolverk mot kunnskapsmangel og feilinformasjon. Å utvikle og opprettholde norsk fagspråk innen ulike fag, er en vesentlig del av dette, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.
Tallene stammer fra en fersk undersøkelse NIFU – Nordic institute for studies in Innovation, Research and Education har utført på oppdrag fra Språkrådet. Undersøkelsen tar for seg seks fag: økonomi og administrasjon, historie, sykepleie, sosiologi, fysikk og informatikk. Den viser at andelen norsk på pensum har falt generelt siden vi sist undersøkte saken i 2010.
– De aller fleste som utdanner seg ved universiteter og høyskoler, skal ut i et vanlig norsk arbeidsliv – rundt 85 prosent. Da trenger de å kunne faget sitt på norsk. Institusjoner i UH-sektoren bør ta dette innover seg og legge det til grunn i språkarbeidet sitt, sier Wetås.
Det er store forskjeller i norskandelen:
- historie har 52 prosent
- sosiologi, fysikk og informatikk fra 12 til 27 prosent
- sykepleie har 98 prosent
- økonomi og administrasjon har 68 prosent
Totalt utgjør pensum på norsk 48 prosent av sidene som er undersøkt. Pensum på engelsk utgjør 52 prosent.
Fra 2010 til 2025 har norskandelen i pensum sunket samlet sett, mens engelskandelen har økt. Norskandelen var 65 prosent i 1999, 73 prosent i 2010 og 54 prosent i 2025. (Dette gjelder for fem fag og kun for det første studieåret: fysikk, historie, informatikk, sosiologi og sykepleie.)
– Det er store forskjeller mellom fagene vi har undersøkt her. Det viser at det er behov for å undersøke pensumlitteraturen i enkeltfag – en overordnet analyse gir ikke et presist bilde, sier Wetås.
I fysikk, historie og sosiologi er det mindre pensum på norsk i det andre året enn i det første. For fysikk synker andelen sider på norsk fra 29 til 14 prosent, for historie fra 67 til 35 prosent, og for sosiologi fra 54 til 16 prosent.
– Fagspråket som leses og brukes i UH-sektoren, risler ut i samfunnet. Derfor er denne sektoren så viktig for språkutviklingen i arbeids- og samfunnslivet ellers. Lykkes vi ikke med å ivareta norsk fagspråk, risikerer vi at viktige fagområder mangler norsk språk om få år. Det er et problem for arbeidslivet, og det er et problem for norsk som samfunnsbærende språk, sier Wetås.