Språkrådet og Arendalsuka

Sist oppdatert: 13. august kl. 10.00
Språkrådet deltar på flere arrangementer under Arendalsuka. Her kan du lese uttalelser vi har kommet med, og se tilgjengelige opptak.
Grønn, klimasmart og sirkulær – ord uten innhold?
Tirsdag 12. august, 16.30–17.30 | Lenke til arrangementet

Språk og fag henger tett sammen. Et godt og fullt utbygd norsk fagspråk er viktig både for smidig og klar faglig kommunikasjon, for effektive og presise arbeidsprosesser og for utvikling av gode produkter og tjenester.
I den norske språkpolitikken står norsk fagspråk i sentrum for arbeidet med å styrke og vedlikeholde norsk som et samfunnsbærende språk. Å ha et fullt utbygd felles språk handler om å legge til rette for demokrati, aktiv samfunnsdeltakelse og medvirkning fra alle. Det handler også om å kunne bringe ny kunnskap fra forskningsfronten raskt inn i faglige prosesser, i forvaltningsarbeid og i relevante beslutningsprosesser. Uten et felles språk blir det vanskelig.
Arbeidet med klima, miljø og grønn omstilling er viktig for oss alle. Vi vet at klimautfordringene og tiltakene for å møte dem er tverrfaglige. Vi vet at arbeidet med grønn omstilling krever samarbeid på kryss og tvers mellom mange ulike aktører i så godt som alle bransjer. Da trenger vi et felles språk.
Vi har over tid observert at språket om klima og grønn omstilling fort blir politisert og betent. Da er det ekstra viktig at vi legger til rette for å utvikle gode og systematiske termer og et fagspråk som er så nøytralt og omforent som mulig.
Speakers' corner
Tirsdag 12. august, 15.00–16.45 | Lenke til arrangementet
I de siste 25 årene har det i den høyere utdanningssektoren vært en stadig større lekkasje fra norsk til engelsk, også i undervisningen og formidlingen.
Studentene sier selv at de lærer best på sitt eget morsmål. Og arbeidslivet trenger studenter med god kompetanse i norsk når de skal snakke med kolleger, pasienter og klienter.
Hvis vi skal ha et demokratisk, opplyst ordskifte, må ferskvareforskningen formidles på en tillitvekkende måte som vi kan stole på. Vi trenger derfor mer og ikke mindre godt offentlig ordskifte på norsk.
Noreg 2050 – framtida til norsk språk
Mandag 11. august, 11.30–13.30 | Lenke til arrangementet
Retteprogramma er dårlege på nynorsk – det visste vi. Men at dei har blitt så dårlege også på bokmål, det var overraskande. Programma peikar på feil der dei ikkje finst, og dei overser feil der dei faktisk finst. Dette er ein tydeleg konsekvens av at den kunstige intelligensen er fostra opp på rusk og rask frå internett.
Det er krise at vi tilbyr ungane våre retteprogram som inneheld så mykje feil. Det er ikkje til å leve med for norsken eller for ungane som skal lære å lese og skrive.
Spørsmål om kunstig intelligens og norsk språk handlar om grunnleggjande demokratiske rettar for innbyggjarane våre. Dei burde vore ein del av hovudprogrammet på Arendalsuka – for det er nå det er akutt.