ordbøkene.no
SøkFramtidsutsikter
Den økende bruken av store generative språkmodeller stiller Norge overfor større språklige utfordringer enn noen gang tidligere.
Store generative språkmodeller (KI-modeller) står for en stadig større del av tekstproduksjonen i Norge. KI-verktøyene brukes til alt fra oversettelser og skriving av tekst og sammendrag til språkvask og språkforbedring. Språkrådets egne undersøkelser i 2024 viser at tekster som er laget av de mest brukte språkmodellene i det norske markedet, holder så lav språklig kvalitet at brukerne ikke kan stole på at de er i tråd med norsk rettskriving og tegnsetting. Undersøkelsene viser at nynorsktekster har vesentlig dårligere kvalitet enn bokmålstekster, og at nynorskfeilene er grovere. I KI-generert tekst på norsk, både bokmål og nynorsk, skinner dessuten engelsk syntaks og fraseologi igjennom.
De statistisk baserte modellene «flater» også ut den norske rettskrivinga, slik at normmangfoldet vårt blir mindre synlig.
Når KI-generert norsk over lengre tid preger en stadig større andel av tekstene som språkbrukerne møter, vil det påvirke oppfatninga av hva som er god og korrekt norsk. Da står vi i fare for å komme i en situasjon der vi har mistet den demokratiske kontrollen over utviklinga av vårt eget språk, og der den operative normeringa av norsk språk er overlatt til internasjonale teknologigiganter.
Skal fellesspråket norsk virke om krisen inntreffer, må det hele tiden holdes i god skikk.
Norsk er nasjonalt hovedspråk i Norge, og det er en nøkkelressurs i beredskapssammenheng. Gode lese- og skriveferdigheter i hele befolkninga er viktig vern mot spredning av desinformasjon og en forutsetning for god kommunikasjon når det trengs som aller mest. Skal fellesspråket norsk virke om krisen inntreffer, må det hele tiden holdes i god skikk. Det innebærer blant annet at norsk fagspråk og terminologi må holdes ved like og videreutvikles, og at norsk språkteknologi må styrkes i åra som kommer. Da trengs det trygge og pålitelige generative språkmodeller.
I 2024 vedtok Språkrådets styre en ny virksomhetsstrategi for perioden 2025 til 2028. Strategien løfter fram demokrati, inkludering og integrering, KI og språkteknologi og språk i skole og høyere utdanning som prioriterte områder for den språkpolitiske innsatsen i den kommende fireårsperioden. Dette vil være de viktigste innsatsfeltene i arbeidet med å støtte opp under hovedmålet for den norske språkpolitikken: å sikre norsk som samfunnsbærende språk.
Språkrådet har i 2024 utviklet et indikatorgrunnlag for evaluering av tilstanden for språkene våre og effektene i samfunnet av den samlede språkpolitiske innsatsen. I åra framover vil Språkrådet videreføre dette arbeidet ved å etablere en egen enhet for innsikt og analyse. Språkpolitikken er sektorovergripende, og Språkrådet har det operative ansvaret for dette store politikkfeltet. For å få en best mulig innretning i arbeidet vårt med operasjonalisering og for å bistå sektorene med å sette i verk presise og virkningsfulle oppfølgingstiltak der behovene er størst, må Språkrådet både ha god tilgang til statistikk og data og kompetanse og kapasitet til å gjøre de relevante tilstandsanalysene.
Teksten blir også publisert i Språkrådets årsrapport for 2024.