Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Åse Wetås om ny undersøkelse: – Et stort demokratisk problem at akademikere ikke oppmuntres til å skrive på norsk


Ansatte ved universiteter og høyskoler opplever at skriving av tekster på norsk ikke blir særlig verdsatt, viser en ny undersøkelse. Bare 15 prosent opplever at de blir oppmuntret til å skrive tekster på norsk.

Universitetene og høyskolene mangler en god kultur for skriving på norsk, viser en ny undersøkelse blant vitenskapelig ansatte. Informantene opplyser at de blir oppmuntret til å skrive på engelsk, at det er lite karrierefremmende å skrive norsk, at de har for lite tid til å skrive norske fagtekster, og at det mangler norsk fagterminologi.

– Akademia er det viktigste utviklingslaboratoriet for norsk språk. Da er det betenkelig om universitetene og høyskolene gjør det vanskelig for ansatte å skrive fagtekster på norsk og utvikle norsk terminologi. Studentene trenger det norske fagspråket. Det er det norske fagspråket som skal formidle forskningsbasert kunnskap til samfunnet. Vi risikerer å gå glipp av viktige debatter dersom sektoren ikke tar sitt lovpålagte ansvar for å utvikle norsk fagspråk. Skal vi ha et velfungerende demokrati, må det norske språket utvikles på alle områder i samfunnet, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

Henger sammen med ytringsfrihet og demokrati

En viktig oppgave for universitetene og høyskolene er å formidle forskningsbasert kunnskap til befolkningen. Dette ble også framhevet av utvalget for akademisk ytringsfrihet, som la fram sin rapport i 2022. Utvalget, som ble ledet av Anine Kierulf, skriver i rapporten at kunnskapsformidlingen må «hovedsakelig skje på det språket som er fellesspråk i Norge. Universiteter og høyskoler har derfor en viktig rolle for å sikre et velfungerende norsk fagspråk».

– Det er et demokratisk problem om vi ikke kan snakke om resultatene av viktig forskning på vårt eget språk. Ansvaret for å skape gode vilkår for det norske fagspråket ligger hos universitetene og høyskolene. Sektoren må nå ta grep for å sikre at arbeidet med norsk fagspråk blir prioritert, sier Åse Wetås.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen om norsk fagspråk og terminologi i universitets- og høyskolesektoren er gjennomført av Rambøll på oppdrag fra Språkrådet og Universitetet i Bergen. Formålet med undersøkelsen var å innhente kunnskap om arbeidet som blir gjort med norsk fagspråk. Spørreskjemaet i undersøkelsen ble sendt ut på norsk og engelsk til vitenskapelig ansatte ved offentlige universiteter og høyskoler, og det kom inn 1329 svar. Gjennom undersøkelsen ble det blant annet kartlagt i hvilken grad de ansatte skriver fagtekster på norsk og i hvilke sjangere, og hva som hindrer dem i å skrive på norsk.