Framtidsutsikter for norsk språk

Publisert: 4. mars 2026

---

Skrevet av: Åse Wetås og Ingrid Vad Nilsen

Norsk språk står overfor tydelege utfordringar i åra som kjem. Risikoanalysane til Språkrådet viser at både sentrale språkbrukarinteresser og sjølve språka som kulturobjekt er utsette for høg eller svært høg risiko på alle strategisk prioriterte område for språkpolitikken.

Kunnskap i norsk som kjelde til integrering og inkludering

På integrerings- og arbeidslivsfeltet viser Språkrådets kartleggingar at manglande norskopplæring hindrar mange i innvandrarbefolkninga i å delta i arbeids- og samfunnsliv. I tillegg opererer arbeidslivet ofte med uklare eller dårleg grunngjevne språkkrav. Innvandrarar som ikkje har god tilgang til språk, risikerer permanent utanforskap, og Noreg risikerer å mista arbeidskraft som trengst for å løysa store samfunnsoppgåver mellom anna på helse- og omsorgsfeltet.

Oppfølginga av den norske språkpolitikken må styrkjast i alle sektorar.

Tilgang til norskspråkleg kultur- og medietilbod for barn og unge

Barn og unge i Noreg blir i dag eksponerte for eit massivt engelskspråkleg kultur- og medietilbod. Tilbodet utkonkurrerer i mange tilfelle det norske, og det verkar inn på språkhaldningar, leseferdigheiter og språkferdigheiter generelt blant barn. Undersøkingar viser at hovudkjelda til nyhendestoff for dei yngste aldersgruppene er sosiale medium. Her er store delar av innhaldet brukarstyrt og på engelsk. Med tida aukar dermed faren for at barn og unge blir mindre rusta til å delta i norsk(språkleg) samfunnsdebatt.

Språkteknologi og store generative språkmodellar som stør norsk språk

Språkrådets kartleggingar viser at språkteknologi til skulebruk i dag ofte har store språklege manglar. Skriveprogramma som elevane brukar i det daglege, har låg kvalitet. Rett nok er kvaliteten oftast noko betre på bokmål enn på nynorsk, men alt i alt er skriveprogramma langt frå å oppfylla språkkrava i opplæringslova. Dette gjer det vanskeleg for barn i skulen å tileigna seg kompetanse i korrekt og normert skriftleg norsk.

Det blir produsert stadig større mengder tekst ved hjelp av KI-robotar. Språkrådets undersøkingar viser at KI-produserte tekstar på både bokmål og nynorsk har alvorlege språklege feil og manglar. KI-robotane har samstundes normautoritet, og på kort sikt vil språket i maskinprodusert tekst truleg verka inn på rettskrivingskompetansen til språkbrukarane. Det er uheldig om statlege verksemder tek i bruk KI som skriveverktøy med føremål å stø opp om overordna føringar for bruk av KI i staten. På lang sikt vil ein stadig sterkare dominans av KI-støtta tekstproduksjon føra til at Noreg mistar demokratisk kontroll med utvikling og forvaltning av dei norske skriftspråksnormene.

Eit stort problem i denne samanhengen er at den norske sektoren for forsking og høgare utdanning manglar stabile og robuste fagmiljø som kan driva med grunnforsking i norske språkmodellar og utdanning av språkteknologar med fagkompetanse i norsk språk. Utan forskingsinnsats vil det bli vanskeleg å oppnå større nasjonal digital autonomi, og det vil bli vanskeleg å få utvikla språkmodellar som kan handtera språk og kultur, verdiar og haldningar i tråd med norske interesser.

Språk i skule og høgare utdanning

Språkrådets kartleggingar viser at bruken av engelsk aukar, trass i at verkemiddelapparatet for å styrkja bruken av norsk i akademia er godt utbygd. Det finst svært få (og på nokre fagfelt ingen) kanalar for vitskapleg publisering av forskingsarbeid på norsk, bruken av engelskspråkleg pensum aukar (også på lågare grad), og engelsk blir bruka meir og meir som undervisningsspråk.

Alt dette fører til at norsk fagspråk vil bli svekt, og at ferdig uteksaminerte kandidatar vil stå utan eit funksjonelt norsk fagspråk til bruk i det norske arbeids- og næringslivet.

Nynorsk

På alle område der norsk språk er under press, viser tal og statistikkar at nynorsk er særleg utsett. Både i utdanningssektoren, i kultur- og medietilbodet til barn og unge og i mykje bruka teknologi er nynorsk stadig mindre synleg og mindre tilgjengeleg, og den nynorsken som blir bruka, er ofte av låg kvalitet. Dermed fungerer nynorsk i praksis ikkje som eit fullt utbygd samfunnsberande og likeverdig skriftspråk, som det skal vera etter lova.

Oppsummerande vurdering

Kartleggingane til Språkrådet viser at det er store utfordringar på mange av dei prioriterte innsatsområda for norsk språkpolitikk. Nokre av utfordringane forsterkar kvarandre. Skal ein lukkast med å minska faren for domenetap til engelsk, og skal alle innbyggjarane ha høve til å bruka norsk i arbeidslivet, samfunnslivet og det offentlege ordskiftet, må oppfølginga av den norske språkpolitikken styrkjast i alle sektorar. 

Teksten blir òg publisert i Språkrådets årsrapport for 2025.