Problematiske prateroboter

Språkrådet har testet fire prateroboter (KI-verktøy) som er eller skal tas i bruk i skole og offentlig forvaltning. Vi fant mange språkfeil i tekstene de produserte, flest i tekstene på nynorsk. Feilene omfatter logiske og syntaktiske brister, engelske vendinger og manglende konsekvens i bruk av valgfrie former.
Språkloven paragraf 9 («klarspråksparagrafen») slår fast at offentlige organ skal bruke et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa. Hvis et offentlig organ vil bruke de praterobotene vi har testet, til å produsere tekst fra grunnen av, må de derfor
- vurdere bruksområdet nøye
- sette av nok ressurser til etterarbeid, inkludert kontroll av språk, fakta og kilder
- sette av ekstra ressurser til kontroll av og etterarbeid med tekster på nynorsk
- ha kompetente tekstarbeidere i staben eller hyre profesjonelle språkkonsulenter
- ha den nødvendige språkkompetansen til å vurdere når det er verdt ressursbruken og risikoen å overlate skrivearbeid til prateroboter
- sørge for at den menneskelige skrivekompetansen (og dermed tekstbehandlings- og tekstvurderingskompetansen) i statsorganet ikke forvitrer på lengre sikt
Problemene vi setter søkelys på i denne undersøkelsen, bør være godt kjent også i skoleverket, men vi har foreløpig ingen råd om hvordan prateroboter bør brukes i skolen og den høyere utdanningen.
Robotene som ble testet
- ChatGPT 4.5
- Microsoft Copilot
- Le Chat med Mistral pro
- NorMistral-11b-warm-instruct (Universitetet i Oslo)