ordbøkene.no
SøkKlarspråk i 20 år
Språkrådet har arbeidet systematisk med klarspråk i offentlig sektor i 20 år, og interessen for språkarbeid har økt jevnt med årene. Fagfeltet er i stadig utvikling, og Norge markerer seg i det internasjonale klarspråksmiljøet. Her er historien bak suksessen.
De siste 20 årene har en rekke statsorganer satt i gang tiltak for å gjøre språket i publikumsrettede tekster klarere og mer forståelig. Mange av tiltakene ble gjennomført innenfor rammene av prosjektet «Klart språk i staten», fra 2008 til 2012. Da prosjektperioden var over, ble klarspråksarbeidet videreført som del av den ordinære driften i Språkrådet, som samarbeider tett med Digitaliseringsdirektoratet, KS og Universitetet i Oslo om å utvikle fagfeltet klarspråk.
Noe av det viktigste som har skjedd på klarspråksfeltet i Norge i senere tid, er lovfesting av offentlige organers plikt til å bruke klarspråk. Språkloven trådte i kraft i 2022. I lovens § 9 heter det:
Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.
Definisjoner av klarspråk
I 2006 ble klarspråk definert som «korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige». Da ble det lagt mest vekt på rent tekstlige trekk.
I 2015 ble det utarbeidet en internasjonal definisjon av klarspråk, der det ble lagt mer vekt på mottakerorientering, kontekst og formål: «Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og utforming at leserne i målgruppa finner den informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den.» Det skal altså ikke bare dreie seg om selve språket, men også om hvordan en tekst fungerer i praksis, og om hvordan mottakerne kan nyttiggjøre seg innholdet.
Kommunikasjon skal favne om alle typer innhold og kan være både en tekst, en video og en digital tjeneste. Struktur og visuell utforming har kommet inn som del av definisjonen, og «mottakerne» er snevret inn til «leserne i målgruppa». Med den nye internasjonale definisjonen blir klarspråk mer relevant for flere andre fagfelt, som digitalisering, informasjonsdesign og universell utforming.
Klarspråksarbeid i Språkrådet
Språkrådet har arbeidet for å fremme et klarere og bedre forvaltningsspråk i mange sammenhenger, lenge før begrepet klarspråk ble lansert.
På begynnelsen av 1970-tallet var ansatte i daværende Norsk språkråd engasjert i norskkurs for saksbehandlere i staten. Norsk språkråd rådet Forbruker- og administrasjonsdepartementet til å ansette norskfilologer til å ta seg av norskopplæringen i sentraladministrasjonen. Dette skulle inngå i arbeidet til en planlagt språkkonsulenttjenesten i staten.
På slutten av 1970-tallet holdt departementet og Norsk språkråd kurs for folk som skulle undervise statsansatte i god norsk. Meningen var at kursdeltakerne skulle utarbeide brosjyrer og gjøre oversettelsesarbeid og lignende for statsapparatet.
I 2005 endret Norsk språkråd navn til Språkrådet. Året etter ble språktjenesten for statsorganer etablert i Språkrådet, etter et vedtak i Stortinget. I begynnelsen hadde tjenesten én stilling. I 2007 var tjenesten komplett med fem stillinger.
Språktjenesten hadde to hovedmål: et bedre og klarere forvaltningsspråk (uavhengig av målform) og en jevnere fordeling mellom bokmål og nynorsk i statlige tekster (i praksis: mer nynorsk). Tjenestens viktigste oppgaver var å holde klarspråkskurs og nynorskkurs for statsansatte, utarbeide informasjonsmateriell og svare på språkspørsmål fra statsansatte. Tjenesten fikk et særlig ansvar for å drive klarspråksarbeid i staten.
Prosjektet «Klart språk i staten»
I 2008 skjøt klarspråksarbeidet for alvor fart. Da satte det daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet i gang det store prosjektet «Klart språk i staten». Det daværende Direktoratet for forvaltning og IKT hadde prosjektansvaret. Språkrådet ved språktjenesten for statsorganer hadde det språkfaglige ansvaret. Prosjektet omfattet blant annet disse tiltakene:
- åpne klarspråkskurs for statsansatte
- seminarer om klarspråk
- økonomisk og faglig støtteordning
- pris for godt språk i staten
- nettstedet klarspråk.no
Sluttevalueringen av prosjektet viser at kjennskapen til klarspråk i offentlig sektor har økt, at holdningene til klarspråk har blitt mer positive, og at tekster og tjenester i det offentlige har blitt bedre. Samtidig er det mange som har vansker med å omsette klarspråksprinsippene i praksis.
Da prosjektet «Klart språk i staten» var ferdig i slutten av 2012, overtok Språkrådet driften av fellesportalen klarspråk.no, som først og fremst skulle være en verktøykasse for offentlig ansatte som ville forbedre språket sitt eller sette i gang et klarspråksprosjekt. Nettstedet ble i 2024 en del av språkrådet.no.
Klarspråksprisene
Klarspråksprisene går til statsorganer og kommuner som gjør et langsiktig og systematisk klarspråksarbeid. Prisene er forvaltningspriser og blir delt ut av Kommunal- og distriktsdepartementet. Språkrådet, Digitaliseringsdirektoratet og KS har til nå samarbeidet om utdelingen av prisene. En uavhengig jury oppnevnt av departementet vurderer de nominerte.
Klarspråksprisene inspirerer og motiverer til systematisk språkarbeid. Prisene henger høyt, og nivået på kandidatene blir høyere for hvert år. Informasjon om arbeidet til priskandidatene gir nyttig kunnskap til dem som arbeider overordnet med klarspråk.
Klarspråksprisen for staten har blitt delt ut hvert år siden 2009 (med unntak av 2019). De siste vinnerne er Skatteetaten, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og Miljødirektoratet. Klarspråksprisen for kommuner og fylkeskommuner kom til i 2016. De siste vinnerne er Tønsberg kommune, Sunnfjord kommune og Bergen kommune.
Klarspråk i lover og forskrifter
Interessen for godt språk i lover og forskrifter er økende. Klart språk og ryddig struktur inngår i mandatet til flere utvalg som skal skrive nye eller revidere eksisterende lover.
Når målet er at lovene skal være oversiktlige og brukervennlige, kommer man ikke utenom arbeid med språket, og da trenger man språkfaglig bistand. Slik bistand kan gis både av Språkrådet og av private aktører. Flere viktige lover er revidert eller under revisjon, og flere lovutvalg og departementer har fått språkfaglig bistand i arbeidet.
I 2011 etablerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet prosjektet «Klart lovspråk», som del av prosjektet «Klart språk i staten». Prosjektet ble ledet av det daværende Direktoratet for forvaltning og IKT. Blant tiltakene var kurs, undersøkelser, seminarer og omfattende språklig og strukturell kvalitetssikring av utvalgte lovtekster. Målet var både å forbedre de aktuelle lovtekstene og utvikle en metode som kunne brukes i arbeid med andre viktige lover. Språkrådet og Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling var blant deltakerne i prosjektet.
Språklig kvalitetssikring av lovtekster har siden 2014 vært en viktig del av Språkrådets oppdrag. Ansatte i Språkrådet har dessuten holdt mange kurs om godt språk i regelverk. Språkrådet har arbeidet med lovtekster både på egen hånd og innenfor prosjektet «Klart lovspråk» og slik bidratt til å utvikle den tverrfaglige arbeidsmodellen som kalles «skriveverksted». I 2021 utga Språkrådet veiledningsheftet Godt språk i regelverk med regler og sjangertilpassede råd til skribenter.
I St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining heter det at «[Kultur]departementet vil ta initiativ til å etablera eit system for språkleg kvalitet i lover og forskrifter». Et slikt «system» er ennå ikke etablert.
I budsjettproposisjonen for 2021 skrev det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet: «Regjeringen arbeider med å stille mer tydelige krav til forvaltningen og med å sette arbeidet med klart lovspråk i system.» Foreløpig er det ikke satt av egne budsjettmidler til arbeidet med klart lovspråk.
Det trengs en fast kvalitetssikringsordning, men forutsetningen for å etablere en slik ordning er et stabilt fagmiljø som har nok ressurser til å dekke behovet.
Klarspråk i kommunene
Siden 2015 har også kommunesektoren satset på klarspråksarbeid. Da bevilget det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet midler til et femårig program for klart språk i kommunesektoren. KS, Digitaliseringsdirektoratet og Språkrådet samarbeidet om dette programmet.
Målet med programmet var å øke bevisstheten om klart språk i kommuneforvaltningen og gjøre det enklere for kommuner og fylkeskommuner å prioritere arbeid med språket i egne tekster. I programmet inngikk blant annet støtteordninger, regionale grunnkurs og en digital verktøykasse.
KS har videreført arbeidet ved å opprette egne nettsider for klarspråksarbeid og utarbeide en egen veileder for klarspråk i digitale selvbetjeningsløsninger. Språkrådet og KS samarbeider fortsatt om klarspråkstiltak i kommunesektoren.
Klarspråk i akademia
I 2015 publiserte det vitenskapelige tidsskriftet Sakprosa (gitt ut av Universitetet i Oslo) et temanummer om klarspråk. I 2023 og 2024 publiserte Sakprosa en rekke fagartikler om klarspråk skrevet av «klarspråkspraktikere».
I 2019 etablerte Universitetet i Oslo et bachelorprogram i klarspråk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier. De første bachelorstudentene ble uteksaminert i 2022. Fra høsten 2025 ble klarspråksprogrammet innlemmet i en ny retorikkutdanning på bachelor- og masternivå.
Flere masterstudenter innenfor studieretningen retorikk og språklig kommunikasjon har spesialisert seg i klarspråk de siste årene. I 2021 disputerte Norges første klarspråksdoktor med en avhandling om klarspråk og retorisk medborgerskap.
Klarspråkskompetanse er etterspurt i arbeidslivet, og etterspørselen vil trolig øke nå som språkloven har trådt i kraft. I 2025 ble det opprettet en videreutdanning i klarspråk, som et enkeltemne på masternivå ved Universitetet i Oslo. På studiet deltar 25 studenter som arbeider med klarspråk og kommunikasjon i offentlig og privat sektor.
Nordisk klarspråkssamarbeid
De nordiske språknemndene har et nettverk av klarspråkskontakter. Svenskene tok initiativ til å etablere nettverket i 1998. Også Færøyene deltar i nettverket. De nordiske klarspråkskontaktene samarbeider blant annet om å arrangere nordisk klarspråkskonferanse hvert annet år. Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland har vekslet på å være vertskap for konferansen.
I 2004 ble klarspråkskonferansen for første gang arrangert i Norge. Hovedtemaet var «Forståeleg språk for alle». Da slo statssekretær Yngve Slettholm i det daværende Kultur- og kirkedepartementet fast at det er «et demokratisk problem» om en betydelig andel av befolkningen «har problemer med å tilegne seg innholdet i kurante offentlige tekster».
Den neste konferansen i Norge i 2015 hadde tittelen «Fra myndig maktspråk til klar kommunikasjon – om språk og makt».
I 2027 er det igjen Norges tur til å være hovedarrangør for konferansen.
Internasjonalt klarspråksarbeid
I den nordiske språkdeklarasjonen fra 2006 ble det uttrykt tydelig at Norden skulle være ledende innenfor klarspråksarbeid, og at nordiske modeller burde løftes fram i internasjonal sammenheng.
I 2008 begynte Språkrådet å samarbeide med den nordamerikanske organisasjonen Center for Plain Language og de internasjonale, ideelle medlemsorganisasjonene Plain Language Association International (PLAIN) og Clarity. Lederne i disse organisasjonene utgjør styringsgruppen i arbeidsgruppen International Plain Language Federation, som blant annet tok initiativ til en standard for klarspråk.
I 2023 publiserte den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) den aller første ISO-standarden for klarspråk: Plain language – governing principles and guidelines. Standarden tar utgangspunkt i den internasjonale definisjonen av klarspråk (se «Definisjoner av klarspråk» ovenfor) og gir retningslinjer for hvilke metoder man kan bruke når man skal skrive en tekst i klarspråk. Standarden er oversatt til bokmål og nynorsk.
I år kom del 2 av standarden, Legal communication, som gir retningslinjer for klarspråk i juridiske tekster. En del 3, Science writing, er også på vei. I tillegg arbeides det med en del 4, Implementing the plain language principles in organizations, som vil gi organisasjoner mulighet til å sertifisere seg for klarspråksarbeid. Språkrådet leder arbeidet med denne standarden sammen med en representant fra Sør-Afrika.
Siden 2018 har klarspråksanvarlige i Språkrådet hatt viktige verv i PLAIN og International Plain Language Federation. I 2019 var Språkrådet og det daværende Direktoratet for forvaltning og IKT vertskap for PLAINs konferanse, som trakk 400 deltakere til Oslo.
Videre arbeid med klarspråk
Det er ingen tvil om at klarspråksarbeidet i Norge har kommet langt på kort tid. Behovet for klarspråksarbeid har blitt framhevet i en rekke viktige styringsdokumenter. Nå er arbeidet inne i en ny fase: Plikten til å bruke klarspråk er lovfestet, og det er kommet en ISO-standard for klarspråk.
Språkrådet formidler innholdet i klarspråksparagrafen til offentlige organer, som nå har plikt til å bruke klarspråk, og til innbyggerne, som indirekte får en rett til klarspråklig informasjon. Språkrådet lager veiledningsmateriell og gir råd og hjelp til offentlige organer, blant annet her på språkrådet.no: