Nasjonal telefontjeneste på nordsamisk

– Nav Troms og Finnmark har behov og ansvar for å ivareta de samiskspråklige brukerne. For to år siden bestemte vi oss for at vi ville levere bedre tjenester på samisk. Vi frikjøpte en person som samlet kunnskap og gjorde et forarbeid, sier Kristin Røymo, direktør for Nav Troms og Finnmark.

Nav er landets største virksomhet med 22 000 ansatte. Det er en kompleks organisasjon der lokalkontorene blir driftet i et partnerskap mellom stat og kommune. Mange av tjenestene i Nav blir ikke driftet gjennom dette partnerskapet, men gjennom andre organisasjonsledd.

For å få etablert telefontjenesten måtte man samarbeide på tvers av organisasjonen. Dermed ble Nav kontaktsenter etter hvert koblet på arbeidet. Nav kontaktsenter er Navs faglige førstelinje som svarer på telefon og chat og i sosiale medier. Det er tolv kontaktsenter rundt om i landet.

– Nav kontaktsenter har hatt en bestillingsløsning for samisk siden 2016, men vi har ikke hatt tilbud om å snakke direkte på samisk. Vi var veldig interessert i en løsning der innringerne kunne få svar med én gang av veiledere med samisk språkkompetanse, sier Hanne Lorentsen, avdelingsdirektør for Nav kontaktsenter.

Handler om mer enn å oversette språket

Lorentsen forteller at Nav har en omfattende tolketjeneste, men det ble riktigst å legge tjenesten til kontaktsentrene og ikke til tolketjenesten.

– Å veilede samiske språkbrukere handler ikke bare om å oversette språket, man må også forstå kulturen. Veilederne trenger å bruke faglig kompetanse, språklig kompetanse og kulturforståelse samtidig. Derfor bestemte vi at denne tjenesten ikke skulle være en tolketjeneste.

For Røymo har det vært viktig at prosessen har vært så lite byråkratisk som mulig.

– Vi er en del av den samme organisasjonen og har det samme samfunnsoppdraget. Vi i staten skal strekke oss for å ta ansvar for å bruke de samiske språkene mer. Samtidig skal vi passe på at vi ikke bruker ressurser unødig. Vi har greid å jobbe ubyråkratisk i et omfattende byråkrati! Vi har koplet sammen god språklig kvalitet og faglig substans. Det har vært superspennende å være med på denne testinga.

Et vellykka prøveprosjekt

Den nordsamiske telefontjenesten har vært et pilotprosjekt mellom januar og april 2024. Berit Annette Hætta er leder for Nav Ávjovárri, et lokalkontor som betjener kommunene Karasjok og Kautokeino. Her sitter de samiskspråklige veilederne. Hun sier at prosjektet har fungert over all forventning.

– Det har vært få problemer, alt har gått bra med det tekniske, og veilederne har tatt oppgaven på strak arm. Det har vært mellom 80 og 100 samtaler i uka. Det har vært mange i Sør-Norge som har tatt kontakt. Det henger sikkert sammen med at de lokale kontorene sørpå ikke har samisk språkkompetanse.

Hva betyr det for samiskspråklige innbyggere å få bruke morsmålet sitt når de ringer til Nav?

– Vi opplever at alle er fornøyde og glade for å kunne snakke nordsamisk i møte med et så stort byråkrati. Informasjon fra Nav kan i seg selv være vanskelig, og det blir ekstra krevende når informasjonen ikke er på morsmålet ditt.

Hætta legger stor vekt på at veilederne forstår hva det vil si å være samisk, og at mye av forståelsen handler om det man ikke trenger å si.

– De som ringer til oss, slipper å forklare hva det vil si å være samisk eller å forklare hva reindrift er, for eksempel. De kan gå rett til det de lurer på. Noen har kvidd seg for å ta kontakt med Nav, og har samlet opp mange saker. Andre har grått i telefonen fordi de har vært så glade for å kunne snakke morsmålet sitt. Når de avslutter samtalen, slipper de å lure på om veilederne har forstått dem eller ikke. Det er en god følelse å sitte igjen med.

Hvordan er det å bruke nordsamisk som administrasjonsspråk?

– Nordsamisk er hverdagsspråket vårt, det er det vi snakker i møte med brukerne våre til vanlig, så det har ikke vært noen stor overgang. Men det hadde vært en god idé å lage en nordsamisk Nav-ordbok, sier Hætta.

Tenk enkelt

Etter at pilotprosjektet er gjennomført, skal tjenesten og erfaringene evalueres. Telefontjenesten blir opprettholdt fram til det er bestemt hva som skal skje videre.

Hva slags tips har dere til andre som ønsker å jobbe med de samiske språkene eller de nasjonale minoritetsspråkene?

– Tenk enkelt! Hvilken kompetanse og kapasitet finnes i nærheten? Organisatoriske bokser lager ofte store hindre, og man må prøve å ikke la seg stenge inne av bokser og strukturer. Med små grep kan man få til store ting. Når man jobber med minoritetsspråk, blir man lett møtt med at det er et spørsmål om ressurser, siden det er få språkbrukere. Dermed må man bruke de ressursene man har, klokt, sier Røymo.

– Tenk først på innbyggerne og hvordan de må navigere for å få gjort det de skal. Etterpå kan man tenke på organisasjonen og hva slags muligheter vi har for å legge til rette, legger Lorentsen til.

Foto: Caro Spark, flickr.com