Jeg leser stadig om «billige priser» og «å betale dyrt». Kan dette være riktige uttrykksmåter?

Når en skal referere til en spesiell type eller gruppe utbetalingstransaksjoner i en rutinebeskrivelse, bør en da skrive «denne type utbetalinger» eller «denne typen utbetalinger»? Eller må en kanskje skrive «disse typer/typene …»?

Er det forskjell på drøyt hundre kroner og vel hundre kroner? Eller på knapt og snaut? Bør man skrive knapt/snaut eller knappe/snaue?

Kan man si «et iskaldt glass melk» når det egentlig er melka som er kald, ikke glasset?

Jeg lurer på når det er rett å bruke flere, og når det er rett å bruke mer. Eksempler:

Mer enn eller flere enn to milliarder år?
Mer eller flere enn hundre personer var til stede?
Mer enn eller flere enn tjue mennesker omkom?
Dette er to mer eller flere enn i 2009.
Vi vurderer å kjøpe mer eller flere enn fem eksemplarer.
Mer klimagass eller flere klimagasser i atmosfæren?
Mer rovdyrskade eller flere rovdyrskader i år?

Betyr flesteparten det samme som flertallet (altså over halvparten)? Eller er det snakk om godt over halvparten (60, 70, 80 prosent)?

I et offentlig vedtak leser jeg om «en plassering på om lag 25 m fra senterlinje». Hvor mye avvik fra de 25 m kan da aksepteres?

Hvilken av disse formuleringene bør brukes?

• Passord/brukernavn er feil.
• Passord og/eller brukernavn er feil.

Etter mange år som banktilsett ser eg at bankar og finansinstitusjonar ikkje lenger er så nøye med å setje p.a. (altså ‘per anno’) etter rentesatsen på innskot eller lån. I prislister og i tilsegnsbrev står det til dømes: «Rentesats f.t. 3,75 %.» Ein kan kome til å tru at renta er 3,75 % av lånesummen uavhengig av nedbetalingstida.