Hopp til hovedinnhold

Språkspørsmål og svar

Skal jeg bruke apostrof før genitivs-s-en etter engelske ord?

Svar

Nei, bruk s på vanlig måte.

Det heter for eksempel «Microsofts kontorer i Oslo» og «Wodehouses romaner».

Hvis det engelske ordet står i flertall, altså med s-endelse, blir det apostrof etter: «Aker Solutions' treningssenter» (eller bedre: «treningssenteret til Aker Solutions»), «New York Times' kritikerfavoritt».

Heter det «Per og Påls bil» eller «Pers og Påls bil» når de har en felles bil?

Svar

Tradisjonelt skal det helst være -s etter begge eierne. Men når eierne utgjør en mer eller mindre fast frase, kan man nøye seg med én -s, som i «Asbjørnsen og Moes eventyr».

Det er få klare regler her.

Om «Per og Pål» er et fast par, kommer an på hvem Per og Pål i det aktuelle tilfellet er. «Per og Påls bil» med én felles -s er uansett én bil, ikke to. «Pers og Påls bil» med to s-er kan også være én bil. Oftest vil dette være klart ut fra sammenhengen. I en setning som «De tauet inn bakerens og hundefangerens bil» er det ut fra sakens natur rimelig å tenke seg to biler, men tradisjonelt er det også en korrekt måte å omtale en eventuell felles bil på. Dette er ikke uvanlig når paret er fast, jf «mors og fars bil».

«Pers og Påls bil» er altså grunnleggende tvetydig. Skal man få det helt entydig, må man derfor ty til flere ord. Er det én felles bil, kan man skrive nettopp «felles bil», eventuelt kan preposisjonsomskriving gjøre nytten: «bilen til Per og Pål». «Både» eller repetisjon av «bil» kan på sin side presisere at de har én bil hver:

«i Per og Påls bil» = i Pers og Påls felles bil

«i Pers og Påls bil» = (både) i Pers (bil) og (i) Påls bil

Gruppegenitiv

«Asbjørnsen og Moes eventyr» er skoleeksempelet på det som kalles gruppegenitiv. Her har vi en fast gruppe (et par) som er kjent for noe som er felles for dem. Vi setter genitivs-s-en bare til det siste ordet når vi sikter til det de har felles, og rekkefølgen av ordene er fast. Vi snakker derimot ikke om «Ibsen og Bjørnsons verker», for de gav ikke ut bøker sammen.

Før i tida regnet man ikke med like mange faste par og grupper som kunne få gruppegenitiv. I Bibelen står det fremdeles «himmelens og jordens skaper», men mange har begynt å bruke gruppegenitiv her. Bortsett fra ett sted i den siste nynorske oversettelsen heter det i Bibelen til og med «Abrahams, Isaks og Jakobs Gud» (og til og med: «Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud»). Et helt annet eksempel er «Industriens og eksportens hus».

Er det riktig å sette apostrof foran s-en når en bruker s-genitiv av uttrykk med romertall?

Svar

Nei, det er ikke korrekt med apostrof foran genitivs-s ved romertall.

Det riktige er å skrive for eksempel «Olav Vs regjeringstid» og «Avdeling IIIs korridorpasienter».

Hvordan skrives kafeen til Lars med genitiv-s eller apostrof?

Svar

Når navnet allerede slutter på en s, må vi hekte på en apostrof i stedet for s, altså: Lars' kafé.

Uttalen er Lars eller Larses.

Se regler for bruk av apostrof i genitivsuttrykk.

Hvorfor heter det Jesu og Kristi når det er tale om noe som er knyttet til Jesus/Kristus, som for eksempel Jesu fødsel og Kristi himmelfart? Er formene obligatoriske, eller kan man skrive Jesus', Kristus'?

Svar

Dette er genitivsformer som vi har arvet fra latin, som kristendommen kom til landet med. Kristi er en obligatorisk form. Det samme gjelder Jesu, i alle fall i faste uttrykk.

I samme gate har vi det faste uttrykket et pauli ord. Men det er ikke bare ord knyttet til kristendommen som får slike former. Vi kan legge til et columbi egg. Dette er faste uttrykk der endelsen ikke kan skiftes ut med -us. Uttrykkene er så innarbeidet som helheter at navnene Paulus og Columbus er kommet i bakgrunnen og har fått liten forbokstav. Sier man i stedet Columbus' egg, går tankene i retning sjøfarerens frokost.

Når det gjelder Paulus og Peter i andre sammenhenger, har de norske variantene Paulus' (uttalt /paulus/ eller /pauluses/) og Peters for lengst overtatt for Pauli og Petri, jamfør Paulus' brev, Paulus' misjonsreiser og merkedagen Peters stol (før ofte henholdsvis Pauli og Petri, sistnevnte av nominativ Petrus). I navn på kirker finner vi begge typene.

Kristus er et navn som i genitiv nesten bare forekommer i faste uttrykk, og da med Kristi, jf. Kristi fødsel og Kristi himmelfartsdag.

Jesus skal etter ordboka bare ha Jesu i genitiv: Jesu fødsel, Jesu oppstandelse, Jesu mor, Jesu navn. (Jesu er forresten en utypisk genitiv i latin. Det henger sammen med at navnet kom til latin via gresk.)

Jesu-kravet brytes nok ofte når man omtaler mer tilfeldige ting knyttet til Jesus. Hvis det blir for stivt med f.eks. «Jesu sandaler», kan man alltid skrive det om til «sandalene til Jesus». Da slipper man også å vurdere om man skal si /jesus/ eller /jesuses/, som er de to måtene å uttale Jesus' på.

Jesu samtidige, keiser Augustus, får en simpel -us med apostrof der han i gamle dager kunne få en -i. I dag behandler vi til og med Moses som folk flest. Før ble han i genitiv til Mose, som vi ser spor av i Mosebøkene.

Vanlige dødelige som bærer navnet Jesus, får det bøyd på vanlig måte: «Jesus' joggesko», «Jesus sine joggesko» eller «joggeskoene til Jesus».