Norske lærebøker truet
Nordmenn kjøper færre fagbøker på norsk. Forlagene er bekymret.
Statistikk fra Forleggerforeningen viser at det skrives og selges stadig færre norskspråklige fagbøker og lærebøker for høyere utdanning. Omsetningen falt med 31 % det siste året. Siden 2016 har antall solgte bøker gått ned med 24 %.
Med dette som utgangspunkt inviterte Språkrådet, Forleggerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening til debatt under Arendalsuka i august. Ordstyrer Tove Lie, redaktør i Khrono, stilte spørsmålet: «Har det å skrive på norsk en framtid i høyere utdanning?»
Fullverdig språk
Kathrine Kleveland, stortingsrepresentant for Senterpartiet, mener at vi må klare å beholde et godt fagspråk på alle områder, at vi må ha et felles, fullverdig språk som fungerer til alt.
– Jeg er glad for at vi i regjeringen har kommet med handlingsplanen Fra ord til handling. Den handler blant annet om å tydeliggjøre reglene for norsk fagspråk i den nye universitets- og høyskoleloven, slik at det blir klarere for institusjonene hva de må gjøre.
Liv Kari Eskeland, stortingsrepresentant for Høyre, mener at vi må ha norske termer om vi skal få til en god norsk debatt og utvikling av det norske demokratiet. Hun oppfordret universitetene til å være sitt ansvar bevisst og utvikle det norske fagspråket.
Fullverdig undervisning?
Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, understreket at universitetets oppgave er å løse samfunnsoppdraget: forskning, forskningsbasert utdanning og formidling.
– Det vil si at vi må lære studentene både norsk og engelsk.
Elida Slettum, nestleder i Norsk studentorganisasjon, viste til at studentene vil ha mer pensum på norsk.
– Får vi ikke det, blir ikke undervisningen fullverdig. Det er forvirrende at vi presenteres for så mye fremmed engelsk terminologi. Det gir dårlig læringsutbytte.
Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, mener at vi må finne en balanse, at vi må klare begge deler.
– Dette må ikke bare bli en diskusjon om å delta på engelsk i det internasjonale forskningssamfunnet på den ene siden og å utvikle et norsk fagspråk og formidle og skrive lærebøker på norsk på den andre.
Levende fagspråk
Åse Wetås, direktør i Språkrådet, oppsummerte debatten:
– Hvis vi skal ha et opplyst ordskifte i samfunnet, og hvis politikerne skal ha det kunnskapsgrunnlaget de trenger for å fatte gode beslutninger på vegne av oss alle, må vi ha et levende fagspråk. For å kunne utvikle det fagspråket trenger vi fagbøker og lærebøker på norsk.
Men tallene viser at utviklingen går i feil retning. Forleggerforeningen registrerer at det skjer en nedbemanning i alle akademiske forlag, og at det svekker de redaksjonelle miljøene. Det er en klar nedgang i antall utgivelser, og en rekke gode pensumbøker gis aldri ut.
Khrono har intervjuet direktør i Forleggerforeningen Trine Skei Grande, rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen og minister for forskning og høyere utdanning Oddmund Hoel om saken.
Lærebøker for høyere utdanning på norsk
- I 2023 ble det gitt ut 231 lærebøker for høyere utdanning på norsk, mot 310 i 2018.
- I snitt kjøpte en norsk student ny pensumlitteratur for 673 kroner i 2023. Det er 373 kroner mindre enn i 2016.
- Studentene kjøpte i snitt 1,9 nye norske pensumbøker i 2023, mot 2,7 i 2016.
KILDE: Forleggerforeningen