SøkMer nynorsk i staten, men fremdeles altfor lite
Den offentlige språkbruken viser positive tendenser: I fjor brukte ti av 168 underliggende statsorgan bokmål og nynorsk i tråd med kravene i språkloven, mot bare ett statsorgan året før. Det viser nye tilsynstall fra Språkrådet. Samtidig er etterlevelsen totalt sett altfor dårlig.
I 2022 var det bare Medietilsynet som oppfylte kravene, og som tronet alene på toppen av pallen. I 2023 fikk tilsynet selskap av disse statsorganene: Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Vegtilsynet, Bioteknologirådet, Riksantikvaren, Statsbygg, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Riksadvokaten og Norec.
I tillegg til de underliggende statsorganene er det fire departement som har oppfylt kravene i 2023: Energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Når vi legger sammen tallene for alle departementene og Statsministerens kontor, er vekslingskravet for ny tekst i stortingsproposisjoner og -meldinger oppfylt for første gang siden målingene startet i 1994. I 2023 ble 25 prosent av all ny tekst på regjeringen.no (felles nettsted for alle departementene) publisert på nynorsk.
Positiv utvikling
Totalt sett gikk nynorskbruken opp for de underliggende virksomhetene i staten. Det var flere virksomheter som brukte minst 25 prosent nynorsk i sosiale medier (fra 36 i 2022 til 46 i 2023), i ny tekst på nett (fra 13 i 2022 til 26 i 2023) og totalt på nett (fra 8 i 2022 til 14 i 2023).
– Resultatene vitner om mye godt språkarbeid hos virksomhetene som oppfyller lovens krav. Vi ser i tillegg en positiv utvikling hos en del andre virksomheter som i 2023 ikke helt når vekslingskravene i loven. Det er selvfølgelig gledelig, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.
Det kan være flere årsaker til at virksomhetene nå bruker mer nynorsk: større respekt for regelverket etter at språkloven trådte i kraft, bruk av automatisk oversettelse, bedre veiledning, en tettere tilsynsdialog og økt datakvalitet er mulige forklaringer.
Et demokratisk problem
Samtidig ser Språkrådet at 94 prosent av virksomhetene i staten stadig ikke klarer å oppfylle lovkravene vi har vurdert dem etter i 2023.
– Ett av formålene med språkloven er å fremme nynorsk, som er det minst brukte skriftspråket. Det er et stort demokratisk problem at det er mye vanskeligere å være nynorskbruker enn bokmålsbruker. Offentlige organ skal ikke forsterke denne forskjellen ved å gjøre nynorsk usynlig eller utilgjengelig, sier Wetås.
Hun minner om at det er et lederansvar å følge opp språkloven og språkpolitikken.
– Alle ledere i staten må bli oppmerksomme på at systematisk nynorskarbeid i virksomhetene handler om å gjøre språket synlig og tilgjengelig, og å legge til rette for likeverdige tjenester til innbyggerne. Jeg forventer at mine kollegaer har like gode rutiner for å følge regelverket på språkfeltet som de har for å etterleve annet regelverk, for eksempel regler for økonomistyring eller arbeidsmiljø, sier Wetås.
Slik jobber Språkrådet for å få mer og bedre nynorsk
Selv om virksomhetene blir målt på tall og prosenter, er det viktig å huske hva som er det underliggende formålet med regelverket: å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne og å styrke nynorsk som bruksspråk.
– Samtidig som statsorganene jobber for å bruke mer nynorsk, jobber Språkrådet for å utvikle seg som tilsynsorgan. Vi er ikke ute etter å løfte pekefingeren, men å hjelpe staten med å få på plass gode rutiner, slik at språkarbeidet blir en del av arbeidet med å sikre høy kvalitet i tjenestene til innbyggerne, avslutter Wetås.