Klarspråksprisane

Klarspråksarbeidet i forvaltninga skal vere langsiktig og systematisk. Det er særleg viktig at informasjon om plikter, rettar og moglegheiter er formidla på ein lettfattleg måte og tilpassa behovet til målgruppene. Klart språk er avgjerande for å lykkast med digitaliseringa av offentleg sektor. Språket må vere klart både i digitale tenester og i brev, vedtak og rettleiarar.

Juryen skal leggje vekt på

• korleis klarspråksarbeidet er organisert, forankra i leiinga og at det involverer store delar av verksemda
• koplinga mellom språkarbeidet og andre arbeids- og utviklingsprosessar
• språkleg samanheng i alle kanalane mellom forvaltninga og innbyggjarane
• kva konkrete tiltak som er gjennomførde
• korleis målgruppene blir involverte i utviklinga av tekstar, og korleis tekstar blir tilpassa behova deira
• konkrete resultat av klarspråksarbeidet ved evaluering, brukartesting, målingar eller liknande

Retningsliner for klarspråksprisane

2022: Miljødirektoratet
2020: Arbeidstilsynet
2018: Utlendingsnemnda
2017: Utdanningsdirektoratet
2016: skatteetaten v/Skattedirektoratet
2015: Lotteri- og stiftelsestilsynet
2014: Statens innkrevjingssentral
2013: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
2012: Statens vegvesen
2011: Statens pensjonskasse
2010: Utlendingsdirektoratet
2009: Lånekassen

2022: Miljødirektoratet

Grunngjeving frå juryen:

«Årets prisvinnar har arbeidd grundig og ordentleg. Arbeidet er forankra i leiinga, og det er sett av ressursar til ein ekstern samarbeidspartner som hjelper til med språkarbeidet. Dette er ei verksemd som har det meste i orden, og som er eit førebilde for andre. Verksemda seier sjølv at det skal satsast meir på nynorsk framover, noko juryen stiller seg bak.

Det tverrfaglege samarbeidet mellom juristar, arkivarar og kommunikasjonsmedarbeidarar har vore avgjerande for resultata. Mellom anna har juristane i språkteamet utvikla eit obligatorisk kurs i å skrive vurderingar, og slik ser ein at verksemda kan kunsten å sameine komplisert juridisk språk og god formidling.

Måten verksemda involverer brukarane på, veg tungt i vurderinga til juryen. Verksemda gjennomfører brukarundersøkingar systematisk. Brukarane får så presise spørsmål at verksemda finn ut akkurat kvar skoen trykker – og det som ikkje fungerer, blir retta opp.

Prisvinnaren viser at systematisk arbeid med klarspråk gir gode resultat, til beste for samfunnet og innbyggjarane: deg og meg.»

2020: Arbeidstilsynet

Juryens begrunnelse:

«For årets vinner er klarspråk blitt en del av virksomheten. Dette statsorganet har gjort et systematisk og bredt arbeid, som er forankret på kryss og tvers i hele organisasjonen. Flere ulike fagavdelinger er trukket inn, noe som er avgjørende for klarspråksarbeidet. En tverrfaglig sammensatt klarspråksgruppe sikrer at alle i organisasjonen er involvert og får eierskap til tekstene. Også de tillitsvalgte er involvert i arbeidet.

Dette statsorganet har en egen svartjeneste for publikum og gode systemer for å ta imot tilbakemeldinger i ulike kanaler, og det henter inn ressurser utenfra når det trengs.

Mange av de ansatte har vært på skrivekurs, og statsorganet har et eget opplegg for nyansatte. Dette statsorganet vil at klarspråk skal være en integrert del av både skrivearbeid og utviklingsprosesser fra starten av.

Statsorganet erkjenner selv at det bruker for lite nynorsk, men det har en god plan for å øke nynorskandelen. Juryen har lagt merke til at statsorganet har laget en svært god språkprofil på begge målformer, der ti skriveråd er framhevet som ekstra viktige.

Juryen setter pris på at vinneren framhever ordet «skrivekultur». Dette statsorganet legger nemlig vekt på trygghet i skrivearbeidet, og nettopp slik trygghet trengs for å motivere de ansatte til å bidra.»

2018: Utlendingsnemnda

Grunngjevinga til juryen:

«Kvart år sidan 2009 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet delt ut prisen til eit statsorgan som gjer ein ekstraordinær innsats for bruke eit klart og brukarvenleg språk. Tidlegare juryar har merka seg at nivået stadig har vorte høgare. Også i år var det fleire gode kandidatar. Juryen ynskjer å gjeva heiderleg omtale til Sjøfartsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav).

Dei som tek imot brev frå årets vinnar, er ofte i ein krevjande livssituasjon. Vedtaka kan vera avgjerande for dei det gjeld. Vinnaren har sikta seg nøye inn på målgruppene sine, og har gjort seg gode refleksjonar anten dei skriv til advokatar eller mannen i gata. Årets vinnar kan kunsten å formidle komplisert juss på ein enkel måte.

Eit godt bokmål er truleg det viktigaste for dei fleste brukarane, og vinnaren må bruke ein del midlar på å omsetja tekstar til andre språk. Vinnaren nyttar begge målformer på nettstaden, men juryen vil oppmode vinnaren til å nytte meir nynorsk.

Det er tydeleg at arbeidet med klarspråk har vore høgt prioritert. Arbeidet er forankra i leiinga, og resultata kan dokumenterast. Vinnaren har organisert arbeidet godt, og det har ein høg fagleg standard. Nettsidene er enkle og brukarvenlege. Språket på nettstaden er gjennomarbeidd, og video blir brukt på ein god måte. Alle teksttypar har eit klart språk, blant anna har over 60 brevmalar blitt gjennomgått og forenkla. Vinnaren sitt arbeid med klarspråk kan vera ein modell og eit føredøme for andre organ i staten.»

2017: Utdanningsdirektoratet

Juryens begrunnelse:

«I denne kategorien var det tre kandidater som utmerket seg, og juryen hadde et spesielt vanskelig valg. Den la til slutt avgjørende vekt på vinnerens overbevisende profesjonalitet og selvinnsikt. Juryen vil gi hederlig omtale til Sjøfartsdirektorartet og Utlendingsnemnda, som den håper å se i konkurransen neste år.

Fagområdet til årets vinner er komplisert og svært regelstyrt og kan lett oppleves som vanskelig tilgjengelig. Vinneren har innsett at en må begynne med seg selv om en skal få utrettet noe, og benyttet anledningen da det kom et nytt regelverk. Vinneren har utviklet nettsider som viser en grundig, helhetlig og systematisk tilnærming til stoffet. Juryen må likevel bemerke at vinneren må arbeide mer systematisk med språklig likestilling og tilby mer informasjon på nynorsk. Det er tegn til forbedring, men det er et stort minus at nynorsk ikke er mer synlig på nettsidene.

Nettsidene er lett tilgjengelige og brukervennlige, og de har enkle, gode og illustrerte veiledninger. Vinneren viser forståelse for brukergruppene og innsikt i deres behov, og nettsidene er lette å finne fram i for alle. Spesielt imponert ble juryen over den måten vinneren har involvert de yngste i målgruppen på.»

2016: skatteetaten v/Skattedirektoratet

Grunngjevinga til juryen:

«Det er åttande gong Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler ut denne prisen. Også i år var det fleire gode kandidatar, og det var spesielt tre direktorat som imponerte juryen: Sjøfartsdirektoratet, Skattedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Den største utfordringa i klarspråksarbeid er å presentere komplisert stoff på ein enkel måte. Her står vinnaren fram som eit føredøme for andre. Vinnaren dokumenterer eit formidabelt arbeid som er langsiktig, systematisk og velorganisert. Det kjem klart og tydeleg fram kvifor klarspråk har en sentral plass i alt vinnaren gjer, og brukartestinga og effektmålinga viser at klarspråkstiltaka har hatt god effekt. Juryen er begeistra over at språk har fått ein så naturleg plass i utviklingsprosessane Arbeidet vinnaren har gjort, er synleg og merkbart for dei fleste innbyggjarane og arbeidsgjevarane i landet.»

2015: Lotteri- og stiftelsestilsynet

Juryens begrunnelse:

«Vinneren av årets pris har arbeidet med klarspråk siden 2011 og har store ambisjoner: Alt de ansatte skriver, skal bli forstått av mottakerne på første forsøk. Statsorganet har to mål med sin språkpolitikk, og de to målene må sees i sammenheng. Det ene målet er at all skriftlig kommunikasjon skal bygge på prinsippene for klarspråk, noe som er særlig viktig i forbindelse med digitalisering av forvaltninga. Det andre er at statsorganet skal være et forbilde for andre statlige virksomheter gjennom aktivt å bruke begge de likestilte skriftspråkene våre – nynorsk og bokmål. Statsorganet er bevisst sin rolle som forvaltningsorgan i nynorskens kjerneområde.

Klarspråksarbeidet starta som et prosjekt og er nå blitt en integrert del av måten å arbeide på i dette statsorganet. Prosjektgruppa var sammensatt av folk fra ulike avdelinger, og arbeidet var organisert i faste strukturer, slik at det ikke skulle være personavhengig. Årets prisvinner påpeker at det er krevende å endre skrivekulturen i en organisasjon. Ikke alle medarbeidere var enige i at språket i virksomheten burde forbedres. Det har vært viktig at ledelsen, ildsjeler i avdelingene og kommunikasjonsavdelinga har drevet arbeidet framover.

Juryen vil særlig framheve den innsatsen prisvinneren har gjort for å måle og dokumentere effektene av klarspråksarbeidet. Spørreundersøkelser fra flere år viser at brukerne er stadig mer fornøyde med den skriftlige informasjonen de får, og de synes informasjonen fra statsorganet er blitt lettere å forstå. Interne målinger viser at brukerne ringer sjeldnere og sender færre e-poster, noe som sparer de ansatte for over 1000 arbeidstimer. Da statsorganet erstattet 20 papirskjemaer med ett digitalt skjema, ble både regelverket og språket mer forståelig for mottakerne, og de opplevde at saksbehandlinga ble vesentlig forenklet. Gjennom målinger over flere år har statsorganet dessuten sett at de ansattes holdninger til klarspråk er blitt mer positive.

Årets prisvinner forteller sin klarspråkshistorie på en overbevisende måte.»

2014: Statens innkrevjingssentral

Juryens begrunnelse:

«Klarspråksprisen deles nå ut for sjette gang, og konkurransen har aldri vært skarpere. Det er tydelig at profesjonaliseringa i etatene er kommet lenger enn før, og at klarspråksarbeidet har begynt å sette spor. Blant kandidatene som fortjener hederlig omtale, men som ikke nådde helt opp i år, vil juryen spesielt trekke fram Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), som har gjort mye godt klarspråksarbeid gjennom mange år.

Årets prisvinner har arbeidet intensivt med klart og godt språk i fire år, og språkarbeidet er godt forankra både i ledelsen og i organisasjonen. Vinneren tenker langsiktig, og endringene som er gjennomført, viser at dette statsorganet tar samfunnsansvaret sitt på alvor og vender seg til målgruppene sine på en fin, tilgjengelig og respektfull måte.

Juryen er spesielt imponert over måten vinneren retter tjenestene sine inn mot brukerne på. Statsorganet har gjennomført flere typer brukerundersøkelser med mange forskjellige brukere og viser hvordan ulike metoder kan brukes i ulike kommunikasjonssituasjoner slik at alle relevante brukere forstår budskapet. Den bevisste bruken av både kvalitative og kvantitative brukerundersøkelser bør stimulere andre statsorgan til å gjøre det samme.

Juryen vil berømme vinneren for ikke å ha hvilt på sine laurbær. Når dette statsorganet har fått gode resultater, har det brukt disse resultatene og utviklet seg videre etter tanken «Vi er gode, men vi må bli enda bedre». For eksempel har statsorganet laget en språkprofil som også brukes som styringsdokument, og det som før var tunge og uforståelige brev, er nå blitt gode veiledninger for mottakerne. Statsorganet har funnet gode måter å ta klarspråk inn i den digitale tida på, og er til stede der folk er: Statsorganet er opptatt av klarspråk på telefonen og har tatt konsekvensen av at personer med «konvoluttangst» trenger å få en tekstmelding. Dette statsorganet er dessuten den eneste kandidaten i år som kan dokumentere bruk av begge målformer.

Juryen synes det er forfriskende at vinneren sier i klartekst at jo enklere de gjør det, desto mindre arbeid får de. De viser at tydelig språk gir lavere kostnader, for brukerne gjør mer av jobben selv.»

2013: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Grunngjevinga til juryen:

«I år er det femte gongen prisen blir delt ut. Konkurransen i 2009, 2010, 2011 og 2012 har vore skarp. Juryen har notert seg ein generell framgang på desse åra, og jurymedlemene har samla seg erfaring slik at dei kjenner att eit ekstraordinært klarspråksarbeid når dei ser det. I år var berre éin kandidat nominert til klarspråksprisen, og juryen har vurdert kandidaten på eige grunnlag.

Bokmålstekstane som juryen har vurdert, dokumenterer at kandidaten har arbeidd systematisk og godt med språkforbetring. Juryen merkar seg at kandidaten har gjort eit særleg grundig arbeid med dei språklege retningslinene sine. I retningslinene er det understreka at klarspråksarbeid er eit demokratiprosjekt, og at staten må ta ansvar for at kommunikasjonen med innbyggjarane fungerer.

Dei språklege retningslinene inneheld skriveråd for alle sjangrar som kandidaten produserer, og kandidaten har knytt klarspråk til retorikken på ein overtydande måte. Slik er det tenkt heilskapleg om skribentrolla og tekstane som skal ut. Av det juryen veit, er kandidaten den første som har laga så grundige og heilskaplege retningsliner for dette forvaltningsnivået. Språkarbeidet til kandidaten er difor viktig nybrottsarbeid.

Alle som har halde på med klarspråksarbeid, veit at det kan ta lang tid å få til endringar. Kandidaten har gjennomført undersøkingar som mellom anna dokumenterer at det står att ein del språkarbeid. Det vil alltid vere språkarbeid å ta fatt på, og ved å stå for dei funna i undersøkinga som viser at det er manglar, syner kandidaten god vilje til å gjere noko med manglane.

Dei språklege retningslinene inneheld rettleiing om målbruk, og ein har veksla mellom målformene. Språkbruken i retningslinene er jamt over god. Så språkkunna og medvitet om at sentrale statsorgan skal veksle mellom dei to målformene våre, er tydeleg til stades. Men nynorskteksten juryen fekk til vurdering, vitnar diverre om at kandidaten har eit stykke att før nynorsken blir god. Juryen registrerer at dette ser ut til å vere stoda i svært mange statsorgan, og nyttar høvet til å uttrykkje stor uro for kvaliteten på nynorsktekstar i staten. Det å kunne lese gode tekstar på eiga målform er òg i aller høgste grad ei demokratisak! Det er på tide at staten tek dette på alvor.

I den samla vurderinga legg juryen likevel vekt på at kandidaten har oppnådd særs gode resultat. Resultata syner seg i bokmålstekstane, i dei grundige retningslinene, i ei internundersøking om klarspråksarbeid og i ei undersøking av korleis mottakarar forstår dokumenta. I arbeidet med tekstane har kandidaten teke i bruk utradisjonelle metodar og skapt god dialog mellom ulike grupper av tilsette. Med den erfaringa han no har med å vurdere klarspråksarbeid i staten, konkluderer juryen med at klarspråksarbeidet denne kandidaten har presentert, er så grundig og nyskapande at kandidaten er ein verdig vinnar av klarspråksprisen.

Den som får klarspråksprisen for 2013, er eit departement med ansvar for område der tryggleik, rettar, likestilling og gode levekår står sentralt. I dei språklege retningslinene skriv departementet sjølv at klarspråk er eit demokratiprosjekt, og denne haldninga er ein raud tråd i språkarbeidet.»

2012: Statens vegvesen

Juryens begrunnelse:

«Årets vinner har arbeidet systematisk med klarspråk gjennom flere år og har vist imponerende gjennomføringsevne. Klarspråksarbeidet er solid forankret på alle nivåer i organisasjonen, og vinneren har klart å integrere klarspråksarbeidet i den daglige driften på en forbilledlig måte.

Vinneren har lagt særlig vekt på målinger og evaluering og har dermed fått statistisk belegg for at klarspråksarbeidet har gitt resultater. Konkrete tall viser at dette statsorganet ved å endre skrivestil har spart både tid og penger. Brukerne får bedre svar på spørsmålene sine. Dermed får de også i større grad gjort det de skal. Altså sparer også brukerne tid, og de blir mer fornøyde.

Vinneren har laget gode retningslinjer og har en god styringsgruppe i klarspråksarbeidet. Alle medarbeiderne har vært igjennom omfattende kursing. Juryen mener at kartleggingsarbeidet og måten arbeidet er dokumentert på, er et eksempel til etterfølgelse.

Likevel har vinneren likevel fremdeles et stykke igjen når gjelder stil, rettskrivning og formverk i noen av tekstene sine. Språket er klart, men ikke helt korrekt. Juryen håper at vinneren vil fortsette det gode arbeidet og lage en god plan for å følge det opp og for å holde forbedringsviljen ved like.

Dette statsorganet har initiert og fullført ulike tiltak og prosjekter med tydelig entusiasme og skapt glød og begeistring i hele organisasjonen.

Vinneren har et svært godt nettsted med tydelige faner og innhold som er systematisert etter brukernes behov. Nettstedet er et av landets mest brukte og har 13,5 millioner besøk i året.

Årets vinner er en viktig samfunnsaktør med mange brukergrupper, deriblant mange unge som gjør sin første erfaring med staten i møte med dette statsorganet.»

2011: Statens pensjonskasse

Grunngjevinga til juryen:

«I år har juryen vurdert følgjande kandidatar til prisen: Statens vegvesen, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helseøkonomiforvaltninga (Helfo), Statens kartverk, Statens pensjonskasse (SPK) og Utdanningsdirektoratet.

Det er tredje gongen prisen blir delt ut, og juryen ser at det har vore ein generell framgang på desse åra. Kandidatane held jamt over høgare nivå, kvaliteten på klarspråksarbeidet stig, og konkurransen blir skarpare.

Alle dei nominerte er godt i gang og har gjort ein formidabel jobb med å etablere gode rutinar og retningslinjer og integrere klarspråksarbeidet i drifta. Av dei som ikkje gjekk til topps i år, vil juryen særleg framheve Statens vegvesen. Vegvesenet viser ei flott utvikling, har sett i gang arbeid i heile organisasjonen og imponerer med brukarvennlege nettsider.

Vinnaren i år har arbeidd med klarspråk i lang tid og klart å halde engasjementet oppe. Arbeidet er blitt ein naturleg del av organisasjonsutviklinga, og klart språk er blitt ein del av faget, uavhengig av fagområde. Statsorganet har utført eit gjennomgripande arbeid og gjort ein stor innsats for å endre bedriftskulturen. Det har heva språkkompetansen på alle nivå i organisasjonen og lagt stor vekt på brukartesting. Dette arbeidet har gitt gode resultat og høg språkleg kvalitet på begge dei norske målformene så vel som på andre språk.

Vinnaren av klarspråksprisen 2011 har ansvar for eit viktig saksområde og ein komplisert bodskap som skal formidlast til nesten ein million brukarar. I 2011 skulle statsorganet setje i verk ei reform som førte med seg ei rekkje nye reglar og omgrep. Dei valde då å leggje ned eit omfattande og systematisk arbeid for å byte ut tunge formuleringar og gjere det synleg, gjennom godt og klart språk, kva rettar og plikter brukarane har. Demokrati og rettstryggleik er viktige motivasjonsfaktorar i klarspråksarbeidet. Vinnaren seier sjølv: «Det ligg i samfunnsansvaret vårt å syte for at informasjonen når fram til alle den vedkjem.»

2010: Utlendingsdirektoratet

Juryens begrunnelse:

«Årets vinner av prisen arbeider helt forbilledlig med klarspråk. Alle dokumenter som juryen har hatt tilgang til, har vært velskrevne, forståelige og nesten feilfrie. Årets vinner skriver og publiserer gode tekster både på bokmål og nynorsk. Med humør og engasjement gjennomfører etaten et klarspråksarbeid som får med alle medarbeiderne. Etaten kurser medarbeiderne sine på en systematisk og solid måte, og den har utviklet en grundig kvalitetskontroll. Klarspråksarbeidet tas på alvor, og det følges systematisk opp. I flere år har klart språk vært en bærebjelke i organisasjonens kommunikasjonsarbeid. Spesielt interessant har det vært for juryen at denne etaten må forholde seg til mange svært sårbare og resurssvake brukere. Likevel evner den å være språklig tilgjengelig for de fleste.»

2009: Lånekassen

Grunngjevinga til juryen:

«Prisen går til eit statsorgan som arbeider innanfor eit felt med mykje vanskeleg juridisk og økonomisk terminologi. Det møter store utfordringar når det skal gjere tunge formuleringar om til godt og klart språk og i å synleggjere kva rettar og plikter brukarane har. Statsorganet har heilt sidan år 2000 arbeidd breitt og systematisk med å betre språket i alt frå brev, brosjyrar og skjema til nettkommunikasjon – på både bokmål og nynorsk.

Vinnaren har gjort ein ekstraordinær innsats og lagt ned eit omfattande arbeid i brukarundersøkingar. Juryen er spesielt imponert over måten vinnaren har involvert ulike brukargrupper på i klarspråksarbeidet. Takka vere dette arbeidet kan statsorganet dokumentere konkrete resultat og betre forståing i brukargruppa.

Juryen meiner det er eit ekstra pluss med det såkalla «moderniseringsprosjektet» i statsorganet, der det har innarbeidd klarspråksperspektivet også i nettenestene.

Prisvinnaren er eit statsorgan svært mange nordmenn har eit forhold til. Vinnaren har over 800 000 brukarar i alle aldersgrupper. Statsorganet arbeider med noko vi alle er avhengige av, nemleg å skaffe pengar til mat på bordet og tak over hovudet, men framfor alt til ei skikkeleg utdanning.»

Klarspråksarbeidet i forvaltninga skal vere langsiktig og systematisk. Det er særleg viktig at informasjon om plikter, rettar og moglegheiter er formidla på ein lettfattleg måte og tilpassa behovet til målgruppene. Klart språk er avgjerande for å lykkast med digitaliseringa av offentleg sektor. Språket må vere klart både i digitale tenester og i brev, vedtak og rettleiarar.

Juryen skal leggje vekt på

• korleis klarspråksarbeidet er organisert, forankra i leiinga og at det involverer store delar av verksemda
• koplinga mellom språkarbeidet og andre arbeids- og utviklingsprosessar
• språkleg samanheng i alle kanalane mellom forvaltninga og innbyggjarane
• kva konkrete tiltak som er gjennomførde
• korleis målgruppene blir involverte i utviklinga av tekstar, og korleis tekstar blir tilpassa behova deira
• konkrete resultat av klarspråksarbeidet ved evaluering, brukartesting, målingar eller liknande

Retningsliner for klarspråksprisane

2022: Sunnfjord kommune
2020: Bergen kommune
2018: Hå kommune
2017: Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune
2016: Stavanger kommune

2022: Sunnfjord kommune

Grunngjeving frå juryen:

«Årets prisvinnar er ein ung og «ny» kommune som vart til i 2020, da fire kommunar slo seg saman. Kommunen såg tidleg at språkarbeid var ein måte å byggje ei ny og god verksemd på. Juryen meiner at kommunen har tenkt riktig og handla klokt.

Arbeidet er forankra godt internt: Kommunen har ei særskild klarspråksgruppe som rapporterer til kommunedirektøren. Klarspråk er sett i samanheng med strategiar for digitalisering og kommunikasjon. Kommunen gjennomfører og tek lærdom av brukarundersøkingar både internt og eksternt.

Fleirspråklegheit er eit tema i kommunen. Mellom anna ligg det ute informasjonsvideoar som er teksta på ti språk, inkludert nynorsk og bokmål.

Juryen meiner at prisvinnaren viser ei god og moden forståing av klarspråk. Juryen legg særleg merke til at kommunen handsamar språk og annan kommunikasjon som eit demokratiprosjekt. Godt språk er ein del av demokratiet, og dei tilsette veit at det er ein demokratisk rett for innbyggjarane å forstå informasjon frå kommunen.»

2020: Bergen kommune

Juryens begrunnelse:

«Årets prisvinner er en stor kommune som har satt i verk mange gode tiltak. Kommunen gjennomfører en innbyggerundersøkelse hvert år. I 2020 mente hele 83 prosent av de spurte at informasjonen fra kommunen er lett å forstå. Juryen er imponert over måten kommunen fanger opp tilbakemeldinger fra brukerne på.

Denne kommunen er en bokmålsby i nynorskland. Kommunen er bevisst på hva slags språklig ansvar det medfører. Den tilbyr de ansatte ulike skriveverktøy på begge målformer.

Kommunen har et godt system for å kvalitetssikre tekster, der mye går gjennom en sentral redaksjon i informasjonsseksjonen. Juryen vil likevel oppfordre kommunen til å spre klarspråkskompetansen enda bedre i organisasjonen, slik at mer av tekstarbeidet kan foregå i de ulike fagseksjonene.

Kommunen viser pågangsmot i klarspråksarbeidet og kan dermed inspirere andre. Kommunen har dessuten forstått at mye gjenstår, og at klarspråksarbeid er noe man aldri blir helt ferdig med. Alt i alt har denne kommunen jobbet bredt og systematisk over flere år, og juryen ser at arbeidet har gitt svært gode resultater.»

2018: Hå kommune

Grunngjevinga til juryen:

«Årets vinnar er ein kommune som har arbeidd langsiktig og systematisk, som har høge ambisjonar og eit stort engasjement. Kommunen har lagt ein plan og følgt han. Klarspråk er integrert i alle einingar, og kommunen er i ferd med å endre heile kulturen. Her får ikkje berre nytilsette, men også politikarar kurs i klarspråk. Dette gjer at språkarbeidet er forankra også utanfor den administrative leiinga.

Nettsidene til kommunen er enkle å bruke. Nødvendig informasjon ligg lett tilgjengeleg på sidene, og brukarane får svar på spørsmåla sine utan å leite. Kommunen har arbeidd grundig og gjennomført med vedtak og standardbrev, og juryen fekk ei wow-oppleving av å sjå kor godt desse tekstane fungerte.

Juryen er imponert over at ingen i kommuneadministrasjonen har måtta bli frikjøpte for å kunna arbeide med språk. Kommunen har fått mykje ut av lite. Juryen lét seg sjarmere av prosjektet HÆ?, der målet er at det skal bli mindre 'hæ' i Hå.»

2017: Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune

Juryens begrunnelse:

«Vinneren imponerer med sin grundige arbeidsmåte. Arbeidet som avdekkes, er langsiktig, solid forankret og godt faglig organisert med kvalitetssikring og brukertesting i alle ledd. Det er lagt grunnlag for en god og varig språkkultur, og juryen er imponert over at klarspråk legger premissene for strukturen og funksjonaliteten i tjenestene.

Nettsidene er gode å navigere i, og tekstene er mottakerorienterte, klare og korrekte. Vinneren forstår hvordan man skal skape tillit og minske avstanden til brukerne og har arbeidet bevisst med tonen i kommunikasjonen med brukerne. Det har ført til færre brukerhenvendelser, og at de henvendelsene som kommer, er positive. Vinneren viser en reflektert innstilling til arbeidet og har delt erfaringene sine med andre helt fra starten. Det er spesielt positivt at vinneren også viser hva som ikke har gått så bra i klarspråksarbeidet, og hva man kan lære av det.

I sum har vinneren på en forbilledlig måte vist hvordan en stor og kompleks organisasjon kan bygge et felles, gjennomarbeidet og langsiktig opplegg for klarspråk som kommer alle brukerne til gode.»

2016: Stavanger kommune

Grunngjevinga til juryen:

«Å velje ein vinnar i denne kategorien har ikkje vore noka enkel oppgåve. Juryen vil trekkje fram tre spesielt gode kandidatar, som alle var vel kvalifiserte. Dei tre er Hå kommune, Stavanger kommune og plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Vinnaren har levert ein imponerande søknad som viser at klarspråkssatsinga i kommunen er lagd systematisk opp. Arbeidet med klarspråk er gjort kjend gjennom alle kanalar, og det er godt forankra i leinga. Vinnarkommunen har lagt stor vekt på overgangen frå prosjekt til drift, mellom anna til drift i avdelingane. Kommunen dokumenterer òg at han har satsa på å heve kompetansen til dei tilsette. Dei kan vise til framifrå resultat Dessutan har dei eit godt samarbeid og ei god tone seg imellom.

Fjorårets trekkhund, Kristin Høie Walstad, har vore ei sentral drivkraft i dette omfattande arbeidet, noko som viser kor stor rolle enkeltpersonar spelar i arbeidet med klarspråk.»

2017: Helse- og omsorgsdepartementet
2016: Lånekassen
2014: skatteetaten v/ Skattedirektoratet
2013: Statens innkrevjingssentral

2017: Helse- og omsorgsdepartementet

Temaprisen om godt språk i helse- og omsorgstekstar for 2017 gjekk til Helse- og omsorgsdepartementet for forskrifta om pasientbetaling for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta.

Grunngjevinga til juryen:

«Årets kandidatar til temaprisen held eit svært høgt nivå, og konkurransen var jamn. Vinnarteksten vart vald mellom anna fordi kandidaten har arbeidd med ein teksttype juryen meiner er særleg viktig, nemleg forskrifter. Mange forskrifter er formulerte i eit unødig komplisert språk, og dermed kan dei framstå som uforståelege for folk flest.

Ei klart formulert og språkleg lett tilgjengeleg forskrift er ikkje berre eit gode i seg sjølv. I eit samfunnsperspektiv er arbeidet med lover og forskrifter viktig for rettstryggleiken, fordi desse tekstane inneheld informasjon om rettar og plikter, og fordi dei påverkar mange andre tekstar. Ei godt formulert forskrift gjer det enklare for byråkratiet å bruke som grunnlag for oppsummeringstekstar og vedtak. Ei godt formulert forskrift sparer dessutan ressursar for forvaltninga, noko som til sjuande og sist også kjem brukarane til gode.

Vinnarteksten er eit føredøme for andre, og juryen meiner at teksten kan bli et nyttig verktøy for mange. Han er skriven i eit godt og presist språk, og han er strukturert og tydeleg.

Temaprisen går til Helse- og omsorgsdepartementet for forskrift om pasientbetaling for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta».

Les forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta

2016: Lånekassen

Temaprisen for 2016 om «klar formidling av eit negativt budskap – ein balansekunst» gjekk til Lånekassen for e-posten om regelendringar for grunnstipend.

Grunngjevinga til juryen:

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler i år ut ein pris til eit statsorgan eller ein kommune som har jobba spesielt med tekst som formidlar ein negativ bodskap i klart, godt og brukarvennleg språk.

Forholdet mellom myndigheitsutøving og eit klart og mottakarvennleg språk kan vere ein vanskelig balansegang i både stat og kommune. Dei som skriv, skal møte mottakarane med respekt, men samstundes skal dei ikkje underkommunisere at de forvaltar regelverk og utfører samfunnsoppdraget sitt. Dette kan vere særs vanskeleg når dei må informere om noko som er negativt for mottakaren. Bodskapen må vere tydeleg formulert, og grunngjevinga må kome godt fram, slik at mottakaren forstår kvifor vedtaket er gjort, og kva konsekvensar det får.

Med årets temapris ønskjer vi å vise at ein kan drive god saksbehandling og yte god service også når bodskapen ein formidlar, kanskje ikkje er det mottakaren har håpa på.

Juryen har vurdert tekstar frå tre kandidatar. Alle er svært gode og fortener heiderleg omtale. Kandidatane er Lånekassen, Statens innkrevjingssentral og Stavanger kommune.

Vinnarteksten er vel gjennomtenkt og klart formulert med solid grunngjeving. Teksten er i bruk og fungerer godt i fleire kanalar. Vinnaren har dessutan brukartesta teksten på utvalde personar og intervjua personar i målgruppa på mønstergyldig vis. Slik kan det dokumentast at arbeidet har lykkast: Vinnaren har fått færre spørsmål og førespurnader.

Temaprisen 2016 går til Lånekassen for e-posten om regelendringar for grunnstipend.»

2014: skatteetaten ved Skattedirektoratet

I 2014 gikk temaprisen om språk i tekst om rettigheter og plikter til skatteetaten ved Skattedirektoratet.

Juryens begrunnelse:

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler i år ut en pris til et statsorgan som har jobbet spesielt med å informere om en plikt og/eller rettighet i et klart, godt og brukervennlig språk.

Juryen har vurdert ti kandidater til temaprisen 2014. Nivået er svært høyt, og det var så jevnt i toppen at juryen hadde problemer med å kåre bare én vinner. Av kandidatene som ikke når helt opp i år, vil juryen derfor gi ros til Lånekassen, Patentstyret og Nav, og spesielt til Toll- og avgiftsdirektoratet.

Årets vinner har gjort et omfattende og krevende arbeid. Måten ting blir gjort på, er endret dramatisk. Vinneren har gjort det enklere for brukerne å gjøre sin plikt, og i prosessen har vinneren benyttet anledninga til å forbedre språket. Resultatet er blitt virkelig godt.

Det ene brevet juryen har vurdert, er eksemplarisk. Det er enkelt, det har relevant informasjon og ingen overflødige formuleringer. Brevet er rett og slett en skikkelig god, minimalistisk tekst som forteller akkurat det den skal fortelle.

Informasjonen som er produsert, skal ut til millioner av brukere, og vinneren har tatt brukeren på alvor. All tekst er testet av en godt sammensatt brukergruppe og grundig evaluert. Det er imponerende at hele 92 % av testpersonene har oppfattet den endringen vinneren skulle informere om!

Temaprisen 2014 går til skatteetaten ved Skattedirektoratet for arbeidet med skattetrekksmeldinga og innføringa av elektronisk skattekort.»

2013: Statens innkrevingssentral

I 2013 gikk temaprisen om språk i standardbrev til Statens innkrevingssentral.

Juryens begrunnelse

«Det nominerte brevet heter Forhåndsvarsel – vi kan ta utlegg for kringkastingsavgift og blir sendt til personer som skylder kringkastingsavgift. I brevet blir mottakerne varslet om at Statens innkrevingssentral kan ta såkalt utlegg for å få dekket kravet som staten har mot dem.

I 2009 het brevet Foreleggelse av begjæring. I 2012 var tittelen endret til Foreleggelse av utleggsbegjæring – ubetalt kringkastingsavgift. I dag heter brevet altså Forhåndsvarsel – vi kan ta utlegg for kringkastingsavgift. Juryen skulle gjerne sett at begrepet ta utlegg ble byttet ut eller forklart eksplisitt, men for øvrig er språket i brevet klart og lett forståelig.

Brevet inneholder gode eksempler som knytter innholdet til mottakerens livssituasjon, og som gjør det lettere å forstå. Tonen i brevet er er funksjonell, men samtidig sympatisk. Juryen mener at Statens innkrevingssentral med dette brevet gjør en god jobb for å avskaffe angsten for fogd og fut og heller invitere til et samarbeid mellom stat og innbygger.»

2020: Ingvill Eriksen i Direktoratet for e-helse
2018: Connie Slettan Olsen i Meløy kommune
2017: Bjørnar Stavenes i Mattilsynet
2016: Tone Fagerholt i Trondheim kommune
2015: Kristin Høie Walstad i Stavanger kommune
2014: Ragnhild Samuelsberg i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

2020: Ingvill Eriksen i Direktoratet for e-helse

Juryens begrunnelse:

«Årets trekkhund er en pådriver for klarspråksarbeidet i sin organisasjon. Hun er systematisk og inspirerende, og hun kan vise til gode resultater. Juryen er imponert over arbeidet hun har dratt i gang.

Årets trekkhund jobber på tvers av avdelinger i organisasjonen. Hun forankrer språkarbeidet i ledelsen, hun koordinerer mye i et stort direktorat, og hun henter inn ekstern ekspertise. Hun er en pådriver for bruk av nynorsk og har utviklet konkrete metoder for å oppnå likestilling mellom de to målformene. Hun vet at språkarbeid ikke er et skippertak, men et kontinuerlig arbeid.

Nordmenn bruker stadig oftere digitale tjenester for å finne informasjon om egen helse. Det siste året har informasjonsbehovet i befolkningen vært særlig stort. Trekkhunden har stått i en krevende situasjon, men likevel klart å gjennomføre et svært godt språkarbeid. Resultatene av arbeidet hennes har kommet hele landet til gode under koronapandemien.»

2018: Connie Slettan Olsen i Meløy kommune

Grunngjevinga til juryen:

«Årets trekkhund har eit smittande engasjement og får med seg andre gjennom bruk av humor og framsnakking. Med enorm kapasitet har ho oppnådd mykje utan eit stort nettverk rundt seg. Ho har jobba breitt og sett i verk gode faglege tiltak. Eitt av prosjekta hennar som andre kommunar kan dra nytte av, er arbeidet med å finne gode namn til ulike kommunale titlar og einingar.

Kvar månad har ho arrangert skriveverkstader, og ho har sjølv stått bak språkarbeidet i kommunen. Ho har utarbeidd både språkprofil og kommunikasjonsplan for kommunen, og endra oppbygginga av budsjettdokumenta. Ho har delt erfaringar, henta inn kunnskap og bygd godt samarbeid med andre fagfolk.

Årets trekkhund dreg med seg eigne kollegaer, men ho trekkjer også med seg andre utanfor eigen organisasjon. Juryen meiner det er ekstra gledeleg at kandidaten kjem frå Nord-Noreg, og håpar ho kan vera til inspirasjon for andre eldsjeler i landsdelen.»

2017: Bjørnar Stavenes i Mattilsynet

Juryens begrunnelse:

«Årets trekkhund er utdannet jurist. Han er seniorrådgiver og har vært en av drivkreftene bak det vellykkede klarspråksarbeidet på sin arbeidsplass. Han holder kurs, språkverksteder og foredrag med en smittende entusiasme, folkelig formidlingsevne og humor som både bevisstgjør, engasjerer og inspirerer. Hans erfaring, fagkunnskap og innsikt i godt språk gjør ham til en forbilledlig klarspråksambassadør.

Vinneren viser hvor viktig enkeltpersoners innsats kan være i klarspråksarbeidet. Gjennom sitt engasjement har han også vist hvor viktig det er å bevisstgjøre den enkelte tekstforfatter, og at slik bevisstgjøring igjen gir resultater på alle nivå i en organisasjon. Juryen ble imponert over vinnerens kreativitet og sjarmert av filmen med hans egenkomponerte klarspråkssang.»

2016: Tone Fagerholt i Trondheim kommune

Grunngjevinga til juryen:

«Klarspråkets mor blir ho kalla, Årets trekkhund i 2016. Med eit uvanleg stort engasjement og ein tydeleg og gjennomtenkt plan har ho gjort omgrepet klarspråk kjent i verksemda si, sjølv om ho ikkje har hatt store ressursar til rådvelde. Ho har hatt ansvaret for å lage ein språkprofil i kommunen. Systematisk har ho tatt for seg område for område og fått arbeidet formelt forankra i leiargruppa.

Juryen meiner det er ei bragd å få til noko slikt i ein så stor organisasjon som denne kommunen, og håpar utmerkinga vil gi arbeidet med klarspråk i kommunen endå større legitimitet.»

2015: Kristin Høie Walstad i Stavanger kommune

Juryens begrunnelse:

«Juryen har vurdert tre gode kandidater. Én av disse skiller seg ut.

Personen som får denne utmerkelsen i år, har stått på for klart og godt språk på forskjellige nivåer i offentlig forvaltning i mange år. Arbeidsplassen hennes omtales ofte som et forbilde for tilsvarende virksomheter. Årets trekkhund har jobbet med klarspråk både kommunalt, regionalt og sentralt. Hun deler gjerne både erfaringer og konkrete resultater på seminarer og konferanser, og hennes pionerarbeid er til stor nytte for kollegaer i hele landet.»

2014: Ragnhild Samuelsberg i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Juryens begrunnelse:

«Juryen har vurdert tre gode kandidater. Én kandidat stilte i særklasse i år.

Årets trekkhund har tatt mange krafttak og er en tydelig klarspråksarbeider som lar kompetansen og erfaringene med arbeidet i virksomheten sin komme andre til gode. Årets trekkhund bidrar gjerne med innlegg og synspunkter på seminarer og konferanser.

Denne personen er ikke bare en trekkhund, men en klar lederhund som har gått i spissen for klarspråksarbeidet i mange år.»