Agurktid

Agurktida er den perioden om sommeren da avisene har lite å skrive om. Ordet er kjent i norsk i alle fall siden tidlig på 1900-tallet (i dansk alt på 1800-tallet) og kommer ifølge ordbøkene fra tysk Sauregurkenzeit(en). Opprinnelig var agurktida en dødtid i forretningslivet generelt, ikke bare i mediene, men ordet er nå innsnevret til å gjelde avisene spesielt.

Det er minst to forklaringer på hvorfor det heter agurktid. En av dem sier at det tyske ordet oppstod blant kjøpmenn i Berlin og betegnet den tida da de små agurkene ble modne og ble syltet og lagt på glass. Dette var om sommeren, da det ellers skjedde lite. At agurkene er med i bildet, skyldtes enten at berlinerne spiste mye agurker om sommeren – kanskje fordi det var mangel på annen mat – eller at bøndene kom til markedet med varer på seinsommeren.

En annen forklaring er at det tyske ordet er en forvanskning av zoréss- und jókresszeit (fra et hemmelig forbryter- eller omstreiferspråk eller fra søreuropeiske kjøpmenns uforståelige tale). Opphavet skal i så fall være jiddisk zoro und joker, fra hebraisk zarót og jakrút, 'lidelses- og dyrtid’. Bakgrunnen var at jødene i tre uker om sommeren sørget over ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem. Dette var altså noe ganske annet enn en tid da forretningene gikk dårlig.

Men det er slett ikke sikkert at noe av dette stemmer. Agurktid har nemlig direkte paralleller i en rekke europeiske språk. Det norske ordet er nok lånt fra tysk, der det er kjent fra 1700-tallet av. Men på engelsk er cucumber time (cucumber betyr ’agurk’) registrert så tidlig som i 1700 og knyttet til skredderyrket (betegnet kanskje en tid da skredderne hadde fri). Opplysningen stammer fra en tidlig liste med ord fra forbryterspråket.

I sin moderne betydning heter agurktid komkommertijd på nederlandsk, okurková sezóna på tsjekkisk, sezon ogórkowy på polsk, uborkaszezon på ungarsk, og det finnes tilsvarende ord eller uttrykk på flere andre språk, også moderne hebraisk, der det heter onat ha'melafefonim. Tysk Gurke (og norsk agurk) stammer fra eldre polsk ogurek, og i de tsjekkiske, polske og ungarske betegnelsene kjenner vi vel igjen det samme ordet. Men hvilken vei ordlåningen her har gått, er sannelig ikke så lett å si sikkert.