Klima for godt språk

AV LARS IVAR NORDAL

Norsk fagspråk står svakt på enkelte områder. Det viser blant annet Språkstatus 2017, Språkrådets tilstandsrapport for norsk språk. Når det norske fagspråket er mangelfullt eller ikke blir brukt, blir det også vanskelig for staten å kommunisere godt med innbyggerne.

Men det er noen som arbeider aktivt for norsk fagspråk. Miljødirektoratet har i ett år samarbeida med forskningsmiljøene for å utarbeide klimaterminologi på norsk. Nå har arbeidet båret frukter.

– En viktig del av vårt oppdrag er å formidle informasjon om klima til vanlige folk. Da må vi gjøre avansert klimaterminologi forståelig. Blant annet lager vi faktaark på norsk når det kommer nye rapporter fra FNs klimapanel. Arkene har et omfang på et par sider og kan virke unnselige, men det er lagt mye arbeid i å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for folk flest, sier sjefingeniør Alice Gaustad i Miljødirektoratet.

Språkrådet har hjulpet direktoratet med å koordinere arbeidet. En arbeidsgruppe har satt opp lister over engelske fagord som må oversettes til norsk. Så har de arbeida seg gjennom ordene, tjue om gangen.

– Underveis oppdaga vi at vi hadde ulike oppfatninger om hva de engelske fagordene betyr. Derfor ble det svært viktig ikke bare å fastsette fagord på norsk, men også å fastsette definisjoner for hvert enkelt ord, sier Gaustad.

De norske fagordene er blitt systematisert i en egen termliste, som er gjort tilgjengelig for de ansatte i direktoratet, i forskningsmiljøene og for allmennheten.

Uvant med norsk

Selv om arbeidet i Miljødirektoratet har gitt gode resultater, sier Alice Gaustad at det ikke er gjort i en håndvending å erstatte innarbeida engelske uttrykk.

– De engelske uttrykkene er «inngrodde». De er blitt en del av dagligtalen hos oss. Det har vært vanskelig å erstatte dem med nye norske uttrykk, for vi har ikke hatt assosiasjoner knytta til de norske utrykkene slik vi har til de engelske.

Gaustad har likevel tro på at det vil gå seg til.

– Nå starter den store jobben med å ta de norske termene i bruk. Da gjelder det å formidle til alle ansatte at de fins og skal brukes.

Stort behov

Flere er i startgropa med lignende prosjekter. Bioteknologirådet ønsker å fastsette norske fagord innen molekylær- og cellebiologi. Også Bioteknologirådet har forankra arbeidet i forskningsmiljøene.

– Slik er vi sikre på at begrepene er presise, og at de ulike aktørene er enige om hva de betyr, sier seniorrådgiver Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

Bratlie forteller at det kan være vanskelig å lykkes med god språkbruk på bioteknologifeltet. Det er ofte engelske begreper som blir brukt, og det som finnes av norske oversettelser, er ikke alltid av god kvalitet.

– Vi har blitt kontakta av skoleklasser som spør hva faguttrykk heter på norsk. Jeg har selv sett bøker der den ene av trådene i et DNA-molekyl, lagging strand, blir oversatt til «leggstrengen» på norsk. Det er rett og slett feil, sier Bratlie.

Arbeidet i Bioteknologirådet skal ledes av en arbeidsgruppe på fem personer. De gjennomgår de engelske fagtermene og kommer med forslag til norske avløsertermer. Bioteknologi er et felt i rask utvikling, og noe av faginnholdet er i ferd med å bli en del av allmennkunnskapen. Dermed trengs det begreper som folk forstår.

– Målgruppa vår er den norske befolkninga, og da er vi nødt til å formidle faget vårt på norsk. Derfor må vi ha et oppdatert fagspråk, sier Bratlie.

God prosess

– Både Bioteknologirådet og Miljødirektoratet er gode eksempler på hvordan man kan lykkes med å utvikle og bruke det norske fagspråket. Det er helt avgjørende å involvere fagmiljøene når fagspråket blir utarbeida, sier Ole Våge, som er seniorrådgiver i Språkrådet og har fagspråk som arbeidsområde.

Også Våge understreker at det er viktig å ha en felles forståelse av hva uttrykkene betyr.

– Derfor må alle faguttrykk forsynes med en egen definisjon. Får man så systematisert faguttrykkene i egne termlister og gjort dem kjent på arbeidsplassen, bør alt ligge til rette for at det norske fagspråket blir brukt.