Spinningvilt

Aerobic og step

En del treningsord har vi aldri fått etablert norske ord for. Et eksempel er jogging, som var i bruk allerede på 50-tallet, men fant sin plass i det norske treningsvokabularet først på 70-tallet. På 80-tallet kom treningssentrene for fullt, og nye treningsformer som aerobic og spinning nådde landet.

Aerobic har aldri fått noen norsk betegnelse, og uttalen /erobikk/ er nok det nærmeste vi kommer en fornorsking. Treningsformen step, der man beveger seg opp og ned på små kasser kalt steps, har heller ikke fått en norsk avløser. Organisert sykling på ergometersykler har også beholdt sitt engelske navn, spinning, men mange er ikke så nøye på om sykkelen beveger seg eller ikke, og bruker ordet sykling om både innendørs- og utendørsaktiviteten.

Pushup og pulldown

Mange styrkeøvelser mangler også norske navn. De fleste tar vel situper og ikke magebøyinger? Det samme gjelder situpsvarianten crunch. Pulluper og hanguper, der man trekker seg opp etter armene, utføres tydeligvis også best på engelsk. Pulldownøvelsen kalles derimot ofte nedtrekk, mens opptrekk ikke har blitt like utbredt.

Pushuper, en annen vanlig styrkeøvelse, kalles fortsatt armhevinger på norsk, selv om den engelske betegnelsen er utbredt. Det ser i det hele tatt ut til at treningsfeltet er utsatt for engelsksyke, og at gode, gamle øvelser gjenoppstår med nye, engelske navn. Det snakkes ikke lenger om kjernemuskulatur og kondisjonstrening, men om core og cardio, og det løftes både vekter og kettlebells.

Bøy og tøy

Så må vi ikke glemme at norsk er et språk i god form: Vi gjør utfall og knebøy (ikke lunges og squats!), vi trener i studio og sal, vi løfter vekter og løper på tredemølle, og vi danser og gjør spensthopp, før vi tøyer ut og går i dusjen med den beste samvittighet – gjerne for at vi har trent på norsk.

-- Marianne Aasgaard, seniorrådgiver i Språkrådet