Flyteknisk terminologi

Av WENCHE S. HARDELAND

For en utenforstående gir setningen liten mening, men de involverte vet at F16-fly 683 i flybunker 504 har en feil i våpensystemet som gjør at man ikke kan fylle drivstoff. En slik blanding av engelsk og norsk er typisk for hvordan flyteknikere tar inn engelsk i arbeidsspråket sitt.

Eksemplet er hentet fra masteroppgaven min, der jeg undersøkte i hvilken grad flyteknikere bruker engelsk flyterminologi i arbeidsspråket sitt, og på hvilken måte de tar opp de engelske fagordene i språket sitt generelt. Jeg ville også finne ut om ordene blir brukt i sin opprinnelige form, eller om de blir integrert og brukt som om de er norske, med norsk uttale og bøyning. Helge Sandøy definerer slik tilpassing til norsk språk som norvagisering i utredningen Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk fra 1997. Undersøkelsen min ble utført blant flyteknikere ved Bodø hovedflystasjon og ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik.

Teknolekt

I hovedtrekk viser undersøkelsen at flyteknikerne har et eget flyteknisk språk, en såkalt teknolekt, som er et eget ordforråd knyttet til et bestemt fagområde. Det spesielle med språket til flyteknikerne er hvordan de bruker de engelske flytekniske ordene med norsk uttale og bøyning og tilpasser bruken til sin egen dialekt. Som teknikeren i Bodø sa: «Nu har vi postflaita (postflighta) flyet og e færdig førr i dag!»

Flyterminologi

Undersøkelsen min bygger på observasjoner og intervjuer og et spørreskjema om bruk av engelske fagord og fagutrykk. Eksemplene på ord som var med i undersøkelsen, spenner fra de mer generelle fuel (= forsyne med brensel), cockpit og nozzle (= utslippsdyse for fartsgasser) til de mer fagspesifikke launch (= skyte ut eller sende ut til avgang), fan module (= viftemodul) og pylon (= festemast til våpen/ missiler). Flere flytekniske fagområder var representert blant teknikerne. Jo mer fagspesifikt et uttrykk er, jo mer er bruken av den engelske termen begrenset til et bestemt fagområde innen flyteknisk vedlikehold.

Fagord kontra allmennord

Undersøkelsen omfattet 12 verb og 26 substantiv. Noen av de engelske termene ble brukt av nesten alle flyteknikerne, mens enkelte ble benyttet av bare noen få. Verbet fuel er et generelt flyteknisk uttrykk, og undersøkelsen viste at alle bruker det, alltid eller i svært stor grad. Det samme gjelder for verbene torque (= vri), stall (= steile (om fly) eller stanse (om motor)) og connect (= koble sammen).

De blir brukt på alle fagområdene. Et eksempel på et svært spesialisert verb er borescope, uttalt /boreskope/, som betyr ’å bruke et instrument som heter borescope, for å lete etter feil inne i systemene’. Dette instrumentet brukes av teknikere på F16-fly. For eksempel vil en motortekniker boreskope i motoren for å finne snag (= feil). Dette kan tyde på et skille mellom de verbene som har mer generell betydning for alle flyteknikerne, og de som knyttes til spesifikke flyfaglige aktiviteter. Verbene i den siste gruppen ble sjelden oversatt til norsk eller erstattet av andre norske verb.

Undersøkelsen av engelske substantiv viste mye av det samme som for verbene, nemlig at jo mer fagspesifikt et ord er, jo mer er bruken begrenset til den enkelte faggruppe, og jo oftere brukes de engelske termene. Når det gjelder termer som er spesifikke for F16-fly, var tendensen klar. Ord som flaperon, pylon og canopy beskriver henholdsvis et spesielt rorsystem, et oppheng for missiler og dekselet til flygerkabinen og blir brukt av alle F16- teknikerne. Spesialiserte begreper som fire and forget missile (= missil som styrer seg selv etter avfyring), static discharger (= avmagnetiserer) og strake (= overgang i forkant av vingen) ble brukt mest innen de spesialiserte faggruppene. Teknikerne forsøkte heller ikke å oversette begrepene til norsk i sitt daglige arbeid.

Fornorsket form?

Flyteknikerne ble også spurt om i hvilken grad de brukte norsk uttale og bøyning av de engelske ordene. I tillegg ga intervjuer og lydopptak et godt grunnlag for å analysere graden av norvagisering. Med et par unntak var resultatet at i den grad teknikerne brukte ordene, brukte de dem som om de var norske. Verbene ble uttalt og bøyd som om de var norske, med særtrekk fra dialekten til den som brukte dem. Mange av teknikerne i undersøkelsen snakker bodødialekt. Et trekk ved bodødialekten er apokope (bortfall av en sluttvokal), bl.a. bortfall av e-endingen i infinitiv. En flytekniker fra Bodø-området ville kunne si «Æ ska ut og fjul flyet», mens andre vil si «Jeg skal ut og fjule flyet». For alle verbene gjaldt det at brukt i norsk blir importverbene norvagisert, i samsvar med den enkeltes dialekt. Spesielt framtredende er det også at kort a blir til norsk /æ/ som i snag /snægg/ og strap /stræpp/ (= feste noe med stropp).

I Lånte fjører eller bunad? står det at hovedregelen er at importord bør tilpasses norsk ortografi og fonologi. De importordene som undersøkelsen min omfatter, har jeg skrevet ned lydrett fra opptakene. Når teknikerne skriver de flyrelaterte ordene i et dokument eller i en rapport, brukes de i sin opprinnelige (engelske) form og får ikke fornorsket stavemåte.

Terminologi og oversettelse

Diskusjonen om bruken av engelske importord engasjerer mange. Skal vi alltid finne norske avløserord for importordene, eller kan vi godta de engelske ordene slik de er? Her skiller man ofte mellom fagspesifikk terminologi og allmennord. Flyteknikerne var samstemte i at de brukte de engelske termene og ikke forsøkte å oversette. De hadde to hovedbegrunnelser for ikke å oversette: Den ene var at det var vanskelig å få til en presis og god norsk oversettelse. Hvis en oversetter en term som air refuel receptacle til inntak for etterfylling av drivstoff i luften, er det¨både tungvint og upresist. Det andre,¨og kanskje viktigste, argumentet for¨ikke å oversette er flysikkerhet. Når alle¨bruker de engelske begrepene, vil teknikerne¨¨ kommunisere lettere når de er¨ute på internasjonale oppdrag, og faren¨for misforståelser er betydelig mindre.¨I tillegg er alle håndbøker på engelsk,¨og teknikerne lærer terminologien på¨engelsk fra den dagen de begynner¨opplæringen sin. Som en av teknikerne¨i Bodø sa under intervjuet: «De her¨begrepan e sausa inn i ryggmargen vårres.» Men det gjaldt først og fremst i jobbsammenheng. Utenom arbeidsmiljøet forsøkte de fleste å bruke norske ord, selv om enkelte fjulte bilen og reparerte snag på symaskinen til kona.

Akronymer og bokstavforkortelser

Mange av de sammensatte engelske faguttrykkene er lange og ofte vanskelige å uttale. Det er derfor vanlig å bruke akronymer eller bokstavforkortelser i stedet. Et eksempel er Digital Electronic Engine Control, som blir til akronymet DEEC og uttales /diik/. En motortekniker ville sagt Vi har snag på diiken i fly 683. I bokstavforkortelser uttales hver bokstav som én bokstav, for eksempel JFS, Jet Fuel Starter. Teknikerne sier je-eff-ess med trykk på hver bokstav. Alle teknikerne vet hva jeeffessen er, og undersøkelsen viste at de nesten aldri uttalte de engelske ordene fullt ut i slike uttrykk, men brukte bokstavforkortelser.

Blandingsuttrykk

Svært ofte blir det brukt både norske og engelske termer i et sammensatt ord eller et begrep. En tekniker leser av fueltrykket i fueltanken og bruker riktig torqueverdi når han skal skru fast en bolt. Et mer avansert uttrykk er trettende trinns bleeder, som er utslipp av blødeluft (avlufting) fra kompressoren i motoren. I slike sammensatte ord og uttrykk består ofte den norske delen av allmennord og den engelske av fagord. Det er typisk for denne typen blandingsuttrykk.

-- Wenche S. Hardeland har mastergrad i engelsk språk og underviser i flyteknisk engelsk ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Hun har hatt mastergradsstipend fra Språkrådet.