«Oh bloody hell, sir æ åsså tar æ av mæ kappa»

AV PIA HØGMO ANDERSEN

I de siste femti årene har engelsk påvirkning på norsk språk og kulturvært stor. Årsaken til engelskens utbredelse er ifølge den danske språkviteren Bent Preisler at språket blir fremmet både ovenfra og nedenfra. Innflytelsen ovenfra kommer til uttrykk i de språkferdigheter og de holdninger til engelsk vi får via utdanningssystemet og den internasjonalt orienterte forretningsverdenen, mens påvirkning nedenfra er den folkelige bruk av engelsk i angloamerikanske subkulturer som står sterkt blant ungdom. Mange av de subkulturelle uttrykkene vil på grunn av subkulturenes popularitet overføres til allmennspråket og dermed benyttes i språket til et bredere lag av befolkningen.

Undersøkelsene av engelsk i norsk har inntil nå dreid seg om å studere den engelske påvirkningen på det norske ordforrådet og på domener som næringsliv og høyere utdanning. Ved å studere bruken av engelsk innenfor en subkultur der en regner med at engelsk spiller en sentral rolle, nemlig rollespillkulturen, ønsker jeg å bidra til å øke kunnskapen om språkets rolle i Norge i dag. Såkalte fantasirollespill har som regel angloamerikansk opphav og er i stor grad bygd opp rundt og basert på engelskspråklig litteratur. Av den grunn må man vente at engelskens innflytelse på rollespillkulturen er betydelig.

Hva er rollespill?

Fantasirollespill er en form for kreativ lek der handlingen utvikler seg etterhvert som man spiller. Rollespilling foregår vanligvis i grupper på fire til åtte deltakere. Spillerne forestiller seg en fantasiverden, og hver spiller tar på seg et alter ego som befinner seg i denne verdenen. I bordrollespillet, som er utgangspunktet for denne undersøkelsen, anvender spillerne bare språket, eller samtalen, for å bygge opp fantasiverdenen og handle i den. Hvert rollespill har en spilleder som beskriver fantasiverdenen for de andre spillerne, og som vet hvilke oppgaver og problemstillinger spillerne vil bli stilt overfor. Før spillet begynner, må deltagerne skape seg en karakter, dvs. en oppdiktet rollefigur med visse egenskaper, et visst utseende og en viss bakgrunn. Dette gjør de ved hjelp av regelverk, terninger og fantasi. Spillerne gir karakteren sin et navn, og ofte får den en særegen personlighet.Vanligvis starter spillet med at spillederen gir karakterene en oppgave som må løses. De andre spillerne styrer rollekarakterene sine ut fra de egenskapene karakterene har, og påvirker på den måten handlingen i spillet.

Begge spillgruppene som deltok i min undersøkelse, spiller det populære rollespillet «Dungeons & Dragons» (D&D), som bygger på Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. Men D&D er et spill med store variasjonsmuligheter, så rollespillingen til gruppene framstår som svært forskjellig. Da undersøkelsen ble gjennomført, møttes den ene spillgruppa, Imladris-gruppa, to ganger i uka for å rollespille. Den tilhøreren forening for rollespillinteresserte, og informantene ble kjent med hverandre gjennom denne foreningen. Alle har fritidsinteresser som er nær knyttet til rollespillmiljøet, nemlig dataspill, fantasy- og science fictionlitteratur og film. Driv-gruppa rollespiller somregel tre ganger i måneden. Informantene i denne gruppa tilhører ingen forening og har dermed kommet sammen på eget initiativ for å spille. I motsetning til Imladris-gruppa har Driv-gruppa andre fritidsinteresser enn rollespillkulturen, nemlig politikk, kafébesøk, fotball og annen idrett. Imladris-gruppa tilhører altså kjernen i subkulturen, mens Driv-gruppa befinner seg i periferien. Spillerne i begge gruppene er studenter i 20-årene, og hver gruppe består av seks gutter. Det ble gjort fire lydopptak av gruppene, tre opptak av Imladris-gruppa og ett av Driv-gruppa.

Engelsk i rollespill

En kvantitativ analyse av rollespillsamtalene viser store forskjeller i engelskbruken i de to spillgruppene. Det produseres totalt 995 engelske innslag i løpet av de fire opptakene. Imladrisgruppa står for 781 eller 78 % av dem, mens Driv-gruppa står for 214 eller 22 %. Med engelske innslag mener jeg alle forekomster av engelsk eller engelskpåvirket språkbruk i materialet. Et engelskinnslag kan dermed utgjøre alt fra et enkelt engelsk ord eller en frase eller setning til forholdsvis lange ytringer på engelsk. Det er viktig å understreke at noe av den store forskjellen i engelskbruken henger sammen med at Imladris-gruppa har lengre taletid enn Driv-gruppa. Likevel er differansen mellom gruppene såpass stor at det må ligge andre årsaker bak. Dersom engelskandelen presenteres i antall ord, vises forskjellen enda tydeligere. I opptakene av Imladris-gruppa er 36 % av alle hørbare ord engelske, mens kun 7 % av ordene i opptaket av Driv-gruppa er engelske. Den store variasjonen i gruppenes bruk av engelsk henger sammen med at spillestilen er svært ulik. Imladris-gruppas rollespilling er preget av hyppig kodeveksling (dvs. bruk av to eller flere språk i samme samtale) til engelsk, mens Driv-gruppa bevisst prøver å unngå unødvendig bruk av engelsk. For den første gruppa er rollespill dermed en tospråklig arena, mens den siste gruppa langt på vei anser spillgruppa som et enspråklig domene. Dette fører til at engelskbruken i Drivgruppa oppleves som mer markert enn engelskbruken i Imladris-gruppa.

Analysen avdekket også at størstedelen av de engelske innslagene besto av enkeltord (44 %) og hele ytringer på engelsk (34 %). Enkeltordene er særlig spillterminologiske ord som trekkes inn i samtalen. De har fått et forholdsvis norsk preg, først og fremst fordi de uttales med norsk intonasjon, men også fordi enkelte ord har fått norske bøyningsendelser. Særlig er det de engelske verbene som har blitt morfologisk integrert i norsken, men også endel av substantivene har fått norske bøyningsendelser. Likevel er hoveddelen av enkeltordene tatt inn i det norske samhandlingsspråket i sin opprinnelige engelske form, noe som trolig er en konsekvens av at spillerne veksler til et ordforråd som er nær knyttet til den subkulturen rollespill er en del av.

I Bent Preislers undersøkelse fra 1999 kom det fram at språket i subkulturene er preget av konstant kodeveksel til engelsk, og at det særlig er det sentrale ordforrådet innenfor hver subkultur som er på engelsk. I rollespillkulturen vil det være spillterminologiske navn og begrep. De stadige innskuddene av engelske enkeltord i min undersøkelse av rollespillsamtalene tyder på at det foregår en tilsvarende kodeveksling som den Preisler beskriver i sin studie, og i dette tilfellet er det altså snakk om kodeveksling til et ordforråd som er særegent for og står sentralt i rollespillkulturen. Dette underbygges av at også Driv-gruppa, som streber etter å fornorske rollespillingen, erkjenner at de må tillate en viss bruk av engelsk, særlig når det gjelder regler og enkelte navn og begrep.

Når en språkbruker velger å veksle mellom to språk innenfor én og samme samtale, tjener vanligvis språkvekslingen et eller annet formål. I de tilfellene der spillerne veksler til engelske enkeltord, kan årsaken være at de aktuelle begrepene eller ordene ikke eksisterer på norsk. I rollespill gjelder det ofte for de spilltekniske ordene, f.eks. betegnelser på våpen, redskap, stridsteknikker etc. I andre tilfeller kan det engelske ordet og den norske oversettelsen av det ha ulik betydning, noe som gjør det umulig å bruke det norske ordet. For eksempel oversettes de engelske ordene sorcerer og wizard til norsk med «trollmann». Imidlertid betegner ordene to ulike typer trollmenn; sorcerer er en trollmann som praktiserer magi ved hjelp av onde ånder, mens en wizard er en person med magiske evner. Den norske oversettelsen av ordene får ikke fram denne nyansen, og det norske ordet trollmann er derfor ubrukelig i rollespillsammenheng.

De lengre engelske innslagene vil derimot ha andre funksjoner enn enkeltordene.I opptakene av Imladrisgruppa har engelskbruken særlig én hovedfunksjon – å markere rollebytte. Rollespillsamtalen foregår på tre nivå. På det første nivået er spillerne sitt private jeg somsnakker om penn og papir, mat, skole og lignende. På det andre nivået, «the gaming frame», diskuterer spillerne regler, utrustning og karakterenes handlinger, mens på det tredje nivået, «the fantasy frame», stiger de inn i rollen til karakteren sin og framfører karakterens replikker. Det er altså når spillerne i Imladris-gruppa beveger seg fra rollespillets «gaming frame» til «the fantasy frame», at de veksler til engelsk. Følgende eksempel illustrerer denne måten å bruke engelsk på:

B: Men ska vi sjå her øh etter ti minutta, eh ti minutta etter han gikk så kommer Pat inn, øh There’s a gentleman here to see you.

I eksemplet ser vi hvordan spiller B beskriver karakterens handlinger før han går inn i rollen som Pat. Idet spillet går fra nivå to til nivå tre, veksler altså spilleren språk. I opptakene av Imladris-gruppa markerer dermed engelskbruken at spillet befinner seg i «the fantasy frame». Det brukes ofte engelsk også i «the gaming frame», men de engelske innslagene som forekommer der, består som regel av enkeltord eller forholdsvis korte fraser. Spillerne i Driv-gruppa veksler på sin side ikke til engelsk ved rollebytte. Som eksemplet under viser, framsies både karakterens replikker (i kursiv) og beskrivelser av karakterens handlinger på norsk. Rollebyttet markeres kun ved hjelp av ulike sitatmarkører, i dette tilfellet med en endring i tonefallet:

R: Takk skal du ha min gode mann. Går, retning koet (= kommandosentralen)

De engelske innslagene har også flere andre funksjoner. Det kommer tydeligst til syne i opptaket av Drivgruppa, siden den utstrakte bruken av engelsk i «the fantasy frame» samt hyppig bruk av engelske enkeltord hos Imladris-gruppa gjør de engelske innslagene mindre avvikende. Vekslingen til engelsk blir nemlig meningsbærende og tjener et kommunikativt formål først når den avviker fra den norske samhandlingskonteksten. Likevel brukes engelsk i begge gruppene i kommentarer til handlingen i spillet eller til andre spilleres ytringer, i sitat fra rollespill-litteraturen og i indirekte sitat eller referanser til film og TV-serier, ved banning, gjentakelser, ordspill, humor, ironi og oppfordringer. Kort sagt kan man si at funksjonen til denne typen engelske innslag er å forsterke eller mildne innholdet i den engelske ytringen eller frasen.

Sluttord

Undersøkelsen min viser at det er en nær sammenheng mellom rollespilling og bruk av engelsk. Språket i storparten av rollespillene er engelsk, og det fører til at spillerne må forholde seg til og bruke et engelsk ordforråd og terminologisett. Når gruppene kun bruker engelsk i «the fantasy frame» og i «the gaming frame», tyder det på at engelsk er en ingrediens i rollespillet. Dersom dette er tilfellet, burde ikke engelskbruken påvirke spillernes hverdagssamtale eller allmennspråket generelt. Det analysen av rollespillmaterialet først og fremst viser, er at engelsk er en del av nordmenns språklige repertoar. Engelsk er et språk nordmenn kan anvende på mange måter, men bruken av språket tilpasses samhandlingskonteksten, og av den grunn varierer engelskbruken fra samtalesituasjon til samtalesituasjon. Rollespillsamtalen er en begrenset og særegen samhandlingssituasjon. Derfor har min undersøkelse bare vist hvordan engelsk brukes innenfor ett bestemt domene. Forhåpentligvis kan denne studien likevel være med og kaste lys over hvordan engelsk blir brukt i det norske samfunnet, og hvordan engelsk påvirker norsk språk i dag.

-- Pia Høgmo Andersen har mastergrad i nordisk språkvitskap frå Universitetet i Tromsø og arbeider for tida som lektor ved Breivika videregående skole i Tromsø.

Artikkelen i dette bladet byggjer på mastergradsavhandlinga hennar, «‘Oh bloody hell sir æ åsså tar æ av mæ kappa’. En undersøkelse av engelske innslag i rollespill».