Nordisk språkråd – takk og farvel

AV OLA HAUGEN

Etter sju års virksomhet blir Nordisk språkråd nedlagt ved utgangen av året, og aktivitetene skal integreres i et nytt organ, Nordplus Språk, under Nordisk ministerråd sammen med virksomheten til to andre nordiske programmer på språkområdet, Nordmål og Nordkurs. Funksjonene til Ministerrådets språkpolitiske referansegruppe skal også overføres til Nordplus Språk. Nordisk språkråd har selv i en anbefaling fra august i fjor tatt initiativet til at Ministerrådets språklige programmer og aktiviteter (med unntak av Nordens institutt i Finland) burde samordnes i én organisasjon for å unngå uklarhet og oppsplitting av ansvarsforholdet innenfor Ministerrådets språkpolitiske satsing og for å skape synergier.

Nordisk språkråd ble etablert 22.2.1997 av språknemndene i de nordiske landene for å være et organ for samarbeid dem imellom i spørsmål som ligger innenfor de enkelte nemndenes virksomhetsområde. Et særskilt formål var å fremme internordisk språkforståelse og å gjøre det enklere å bruke nordiske språk i og utenfor Norden, for eksempel i det europeiske samarbeidet. Alle språkene som hører hjemme i Norden, er representert gjennom sine språknemnder: dansk, finsk, færøysk, grønlandsk, islandsk, norsk, samisk og svensk, dessuten også svensk i Finland og finsk i Sverige. Bakgrunnen for etableringen var Nordisk ministerråds beslutning om å legge ned Nordisk språksekretariat i 1996 etter 18 års drift, basert på en analyse av denne og andre nordiske virksomheters «nordiske nytte». Språknemndene mente derimot at virksomheten var svært nyttig både på nasjonalt og nordisk nivå. De mistet ved nedleggelsen et viktig samarbeidsorgan, og sentrale fellesnordiske oppgaver og tiltak på språkområdet mistet en felles koordinerende kraft. Språknemndene opplevde dette som et vesentlig og uakseptabelt tap, og Nordisk språkråd ble etablert for å fylle en del av tomrommet etter Språksekretariatet.

I forbindelse med nedleggelsen av Språksekretariatet hadde Ministerrådet også gjort et vedtak om en basisbevilgning for å opprettholde samarbeidet mellom språknemndene, og det ble gitt 1 million danske kroner per år i en forsøksperiode på i første omgang tre år. Organisasjonen skulle av den grunn ikke bygges opp med et fast sekretariat. Sekretariatsfunksjonen ble lagt til Svenska språknämnden, og dens daglige leder, Margareta Westman, ble Nordisk språkråds første leder. Planen var videre at sekretariatsfunksjonen og lederskapet skulle ambulere mellom Svenska språknämnden, Dansk Sprognævn og Norsk språkråd med en treårsperiode på hver dersom evalueringen av den første treårsperioden tilsa videre drift. Slik ble det, og i avviklingsåret er det Norge som har lederskapet, og Nordisk språkråd har nå en årsbevilgning fra Ministerrådet på ca 2 millioner kroner. I tillegg disponerer man en del midler fra andre kilder til forskning og konferanser.

Til tross for sin noe provisoriske karakter har Nordisk språkråd likevel klart å oppfylle de viktigste av de intensjonene språknemndene hadde da organisasjonen ble etablert. Nordisk språkråd har hittil, i tillegg til de årlige nordiske språkmøtene, arrangert og vært medarrangør av nærmere 30 seminarer og konferanser om emner innenfor leksikografi, terminologi, språkteknologi, språk i offentlig forvaltning, språkbruk i EU, nordisk språkforståelse, språk og kultur i Vest- Norden, nordisk språkhistorie og minoritetsspråk. Ved utgangen av fjoråret hadde Nordisk språkråd utgitt 28 bøker og konferanserapporter, herunder enkelte nye utgaver av titler fra Språksekretariatets tid. Faste årlige utgivelser er Språk i Norden, som er Nordisk språkråds årsskrift, og LexicoNordica, som utgis i samarbeid med Nordisk forening for leksikografi. Nordisk språkråd har deltatt i flere prosjekter, som initiativtaker, som administrator eller som samarbeidspartner. Det gjelder et forsøksprosjekt om etableringen av en nordisk termbank, en kartlegging av indirekte kostnader som følge av språklig kompliserte EU-blanketter, informasjonsutveksling om språkteknologi i Norden og etablering og drift av et nettsted om Vest-Nordens språk og kultur for lærere og elever. Spesielt må fremheves to store forskningsprosjekter: Moderne importord i Norden, som er et omfattende fellesnordisk prosjekt som avsluttes i 2004, under ledelse av professor Helge Sandøy, og en bredt anlagt undersøkelse av internordisk språkforståelse hos skoleelever, som nettopp er satt i gang. Begge prosjektene er i hovedsak finansiert av flere forskningsråd i Norden og Nordisk språkråd. Fra 1999 vil Nordisk språkråd med en årlig, øremerket ekstrabevilgning på 800 000 danske kroner ha gitt støtte til over 30 ordboksprosjekter for små språk i Norden. Nordisk språkråd har også sitt eget nettsted med variert informasjon og aktuelle lenker og har dessuten vært sekretariat for Nordisk forening for leksikografi.

Men den viktigste funksjonen for Nordisk språkråd har nok vært å opprettholde og videreutvikle samarbeidet og erfaringsutvekslingen mellom språknemndene i Norden. Og verdien av denne funksjonen lar seg ikke så lett kvantifisere eller dokumentere gjennom en opplisting. Mange av de oppgavene språknemndene har i sine respektive land, er av samme slag. I de siste årene har man blant annet blitt særlig opptatt av den flerspråkssituasjonen som følger med det store antallet ikke-nordiske minoritetsgrupper, og av språkpresset fra den raskt økende internasjonaliseringen og faren for domenetap. I forhold til slike nye utfordringer vil samarbeid og erfaringsutveksling knyttet til problemanalyse, forskning og praktisketiltak styrke arbeidet i det enkelte land og innebære en rasjonell nordisk ressursutnyttelse. I den forbindelse er det også viktig å nevne at Nordisk språkråd fungerer som et fellesnordisk kontaktpunkt mot europeiske språkinstitusjoner, blant annet den nye EU-organisasjonen som er under dannelse: European Federation of National Institutes of Languages (EFNIL). Det viser ytterligere at samarbeid mellom språknemndene over nasjons- og språkgrensene blir viktigere. Det europeiske samarbeidet øker dessuten behovet for å ha et permanent og godt fungerende samarbeidsorgan for språknemndene i de nordiske landene, slik at våre felles interesser kan fremmes med større tyngde.

Det nordiske språksamarbeidet går tilbake til det skandinaviske språkmøtet i Stockholm i 1869. I mellomkrigstiden fikk interessen for nordisk språksamarbeid et nytt oppsving, og det ble holdt nordiske møter i 1937 og 1938. Fra 1954 har det vært holdt årlige nordiske språkmøter, og årets møte markerer altså femtiårsjubileet. Gjennom etableringen av Nordisk språksekretariat i 1978 fikk samarbeidet en fast organisatorisk ramme. Nordisk språkråd har ført tradisjonen videre på en god måte, og vi har forventninger om at Nordplus Språk vil gjøre det samme, men at arbeidet vil få bedre vilkår innenfor rammen av en permanent og større organisasjon. På denne bakgrunn er det derfor grunn til å vurdere nedleggelsen av Nordisk språkråd positivt, men det forhindrer ikke at organisasjonen fortjener takk for det den har fått til med beskjedne midler i sin korte funksjonstid.

-- Ola Haugen er leder i Norsk språkråd og arbeider som forlagsdirektør.