La norsk forbli patent

Nærings- og handelsdepartementet foreslår endringer som vil føre til at norsk må vike for engelsk i behandlingen av patenter på tekniske oppfinnelser. Det rimer ikke med målet for norsk språkpolitikk: å sikre posisjonen for norsk som et fullverdig, samfunnsbærende språk. Språkrådet går derfor sterkt imot de foreslåtte endringene.

Over til London

I dag må alle patentsøknader foreligge på norsk i sin helhet. Oversettelse av søknader fra fremmedspråk til norsk bidrar til at norske fagord blir laget, brukt og spredt i samfunnet. Slikt arbeid er avgjørende for å sikre framtiden for norsk språk. Med de foreslåtte endringene, bygd på den såkalte Londonoverenskomsten, må bare patentkravet foreligge på norsk. Beskrivelsen, tegningsteksten og sammendraget i søknaden skal kunne finnes bare på engelsk.

Dette vil svekke norsk fagspråk. Selve patentbeskrivelsen, tegningsteksten og sammendraget er viktigere for fagspråkutvikling enn patentkravet, som er av mer juridisk karakter. Arbeidet som i dag gjøres med å oversette helhetlige søknader til norsk, er svært viktig for å videreutvikle norsk fagspråk og terminologi på ulike tekniske områder.

Svært uheldig signal

De foreslåtte endringene innebærer at Patentstyret, et norsk forvaltningsorgan, kan bruke engelsk som saksbehandlingsspråk. Det vil gi et svært uheldig signal om at norsk språk ikke lenger er nødvendig eller tilstrekkelig.

Demokratiet er best tjent med at norsk forvaltning skjer på norsk språk. Med norsk i alle ledd legger vi best til rette for innsyn i og påvirkning på myndighetenes saksbehandling.

Den norske språkpolitikken skal være sektorovergripende. Derfor må ordninger som styrker og utvikler det norske språket, sikres på alle samfunnsområder. Å oversette til norsk krever ressurser, og det trengs om vi mener alvor med at norsk fortsatt skal være det samfunnsbærende språket i Norge.