Norsk fagspråk i sektoren

Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. § 1-7 i lov om universiteter og høyskoler

Fagspråk og terminologi

Terminologi er en svært viktig del av fagspråket. Derfor er det avgjørende at alle fag i universitets- og høgskolesektoren har fagtermer på norsk – både på bokmål og nynorsk. Ved å utarbeide termlister og gjøre dem tilgjengelige bidrar sektoren til å følge opp sitt lovpålagte ansvar for å utvikle norsk fagspråk.

Fagmiljøer fra ulike universiteter og høgskoler har opprettet termgrupper for å tilgjengeliggjøre terminologi i samarbeid med Språkrådet. Termene blir samlet i termbaser, og Språkrådet bidrar eller har bidratt i disse termgruppene:

• astronomi (UiO, Oslomet)
• bibliotekfag (Oslomet, UiT)
• celle- og molekylærbiologi (UiO, UiB)
• kjemi (UiB, UiO)
• kjønnsforskning (UiO, UiB, NTNU, UiT)
• klima (UiB)
• lingvistikk (UiB, UiO, UiT, USN, Oslomet)
• matematikk (NTNU, UiO, UiA: 2017)

I tillegg utarbeider universitetsbibliotekene terminologi i flere emneordlister:

• Humord
• Realfagstermer
• Tekord

Universitets- og høgskolerådet (UHR) koordinerer en termgruppe for studieadministrativ terminologi. Termbasen er tilgjengelig i Termportalen ved UiB.

Andre grupper som ønsker å starte et termarbeid, kan få kurs, veiledning og annen hjelp fra Språkrådet. Tips og råd til termgrupper finnes i en praktisk veiledning i terminologiarbeid for sektoren.

Språkrådet arbeider for at flere termgrupper skal bli etablert, og for at termgrupper skal forankres i UHRs nasjonale fagorganer. 

Fagspråk og læremiddel

Universitets- og høgskolesektorens ansvar for norsk fagspråk innebærer også at institusjonene skal bidra til at det blir utarbeidet norskspråklige læremiddel for høyere utdanning.

Læremiddel bør utarbeides av vitenskapelig ansatte som har oversikt over den siste utviklingen på sitt fagområde. Slikt arbeid bør være meritterende, og Språkrådet arbeider for at sektoren etablerer nasjonale meritteringsordninger for skriving av lærebøker.

I lærebøker blir fagspråket videreutviklet og skriftliggjort, fagterminologien presentert og levendegjort og begrepsapparatet forklart og tatt i bruk. Studenter lærer seg norsk fagspråk samtidig som de lærer seg fagstoffet, og de bærer fagspråket med seg videre i arbeidslivet. Dermed er norsk fagspråk i universitets- og høgskolesektoren med på å sikre norsk fagspråk ellers i samfunnet.