På bokmål er det personlige pronomenet i tredje person flertall de – dem (genitiv: deres). Når skal vi bruke de, og når skal vi bruke dem?
| Hovedregelen |
|
Som regel bruker vi de som subjekt i setningen og dem som objekt. I de fleste tilfeller bruker vi også dem etter en preposisjon.
Her er de subjekt, og vi bruker subjektsformen:
De går og slenger.
På gatene går de og slenger.
Her er dem objekt for verbet gjemme:
Hun lyttet til ordene og gjemte dem i hjertet.
Dem gjemte hun i hjertet.
Det har altså ikke noe å si hvor objektet står i setningen.
Her er dem styring til preposisjonen etter:
Han så tyvene på vei inn og fulgte etter dem.
I passivsetninger er det ekstra lett å gjøre feil. I setningen nedenfor er de logisk objekt for hersingen, men likevel grammatisk subjekt, så vi må bruke subjektsformen:
De herses stadig med.
|
| «De som ...» |
|
Det vanligste har vært å følge hovedregelen også i forbindelsen de(m) som:
Tsaren benådet dem som ikke var med på attentatet.
Tsaren måtte bøye seg for dem (som) han hadde hersket over.
(Ovenfor er dem objekt for verbet benåde og styring for preposisjonen for. Merk at det ikke har noe å si om som er sløyfet.)
Mange føler at de som er en fast og ubøyelig frase, og det er ikke galt å skrive de i stedet for dem i slike setninger. Vi anbefaler likevel å følge hovedregelen og bruke dem som objekt og styring.
Men husk å bruke subjektsformen de i tilfeller som dette:
De (som) han hadde styrt, støttet ham ikke.
De (som) han hadde hersket over, gjorde opprør.
Her er de nemlig subjekt i den overordnede setningen: «De ... støttet ham ikke» og «De ... gjorde opprør».
|
| Som predikativ og i sammenlikninger |
|
I et par tilfeller kan man velge fritt mellom bøyd og ubøyd form, enten det følger en som-setning etter eller ikke.
Dette gjelder for det første når pronomenet står etter uselvstendige verb som være, bli, hete o.l. Da er det grammatisk sett predikativ (tidligere kalt «predikatsord»). Her godtas altså både de og dem:
Det må ha vært de/dem.
Taggerne var de/dem, ikke de to andre.
Dette er de/dem som forårsaket ulykken.
Det gjelder for det andre ved sammenlikninger der man bruker konjunksjonene enn og som:
Vi er dyktigere enn de/dem.
Vi er dyktigere enn de/dem som sitter i overbetalte jobber.
Vi er like dyktige som de/dem.
Vi er like dyktige som de/dem (som) ledelsen ønsker å satse på.
|
| Ved foreløpig subjekt og utbrytning |
|
I setninger med foreløpig subjekt (det) og de/dem som egentlig (potensielt) subjekt kan man velge mellom ubøyd og bøyd form:
Det er de/dem som mener Darwin tok feil.
Det finnes de/dem som politiet har mishandlet.
Det samme gjelder ved såkalt utbrytning, der man omskriver setningen med det er (var, har vært) for å framheve et bestemt ord (her pronomenet), altså på denne måten (i uttalen får ordet oftest ekstra trykk):
Det var de/dem (som) han møtte, ikke de andre.
|
