Lovhenvisninger

Navn på lover og forskrifter skrives med liten forbokstav:

• lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven)

Regelen om liten forbokstav gjelder også forskrifter, traktater, konvensjoner o.l.:

• bevilgningsreglementet
• barnevernskonvensjonen

Men når forleddet er et egennavn, skal forbokstaven være stor:

• Bernkonvensjonen
• Svalbardtraktaten

Alle lover har en lang, offisiell tittel. Det er den lange tittelen som brukes i f.eks. juridiske dokumenter, og den innledes nesten alltid med «lov om ...».

• lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

Mange lover har en korttittel i tillegg til den lange. En korttittel er offisiell bare hvis den står i parentes etter navnet på loven i Lovdata og Norges lover:

• lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

Andre lover har gjennom praksis fått mer eller mindre innarbeidede korttitler. Disse korttitlene er ikke offisielle.

• lov om rett til innsyn i offentleg verksemnd → offentleglova

Det finnes ingen offisiell liste over forkortelser for lovtitler. Skrivemåten i forkortelsene som er oppgitt i Lovdata, kan derfor avvike fra skrivemåten i dokumenter fra det ansvarlige departementet.

• straffeloven → strl.

I løpende tekst er det ikke vanlig å utheve lovtitler. Men hvis en lovtittel er lang, kan vi bruke kursiv eller anførselstegn for å skille den fra resten av teksten:

• Han hadde ikke satt seg inn i «lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her» tidligere.

Lover er delt inn i paragrafer. Paragrafer er delt inn i ledd, som tilsvarer «avsnitt» i vanlig prosa. Et ledd kan være delt inn i flere punktum (ikke det samme som skilletegnet punktum), som tilsvarer «setning» i vanlig prosa.

Et ledd kan inneholde punktlister med f.eks. oppramsing av vilkår. I punktlister i lovtekster brukes som regel bokstavpunkter, ikke strekpunkter eller kulepunkter.

• Mer informasjon om punktlister
• Mer informasjon om inndeling av lover

Vi kan skrive ordet paragraf eller bruke tegnet §. Paragraftegnet står alltid foran tallet:

• § 21

Når vi viser til flere paragrafer, bruker vi vanligvis to paragraftegn:

• jf. §§ 10 og 15
• se §§ 10 til 20

Noen lover har en kapittelvis nummerering, med en kombinasjon av kapittelnummer og paragraftegn. Det første tallet viser til kapittelet, det andre til paragrafen. Det skal være bindestrek mellom de to tallene:

• § 2-1

I vanlig prosa er det ikke noe i veien for å innlede en setning med paragraftegn, men i juridisk litteratur har det ikke vært vanlig. Man har i stedet skrevet ordet med bokstaver.

Bokstav

Når vi viser til et bokstavpunkt i en oppramsing i en paragraf, skal ordet bokstav (ikke litra eller punkt) være med:

• § 126 bokstav a 

Merk: En «§ 126 bokstav a» er en paragraf med bare ett ledd. Når paragrafen er delt i flere ledd, slik de fleste er, må nummeret på leddet være med: 

• § 126 første ledd bokstav a 

Når vi refererer til nummer på ledd og punktum, bruker vi helst bokstaver, ikke tall:

• § 21 første ledd tredje punktum

Det skal være mellomrom mellom paragraf og tall:

• § 136 

Det skal være mellomrom mellom tall og bokstav og mellom tall og ledd:

• § 136 a (Merk: Her er a en del av paragrafnummeret, ikke et bokstavpunkt i en oppramsing)
• § 136 første ledd 

Det skal ikke være komma mellom paragraf og tall eller mellom ledd og punktum:

• kulturminneloven § 10 første ledd tredje punktum

I juridisk litteratur er det vanlig å utelate genitivs-s når man henviser til lover og forskrifter med korttittelen:

• utlendingsloven § 21
• utlendingsforskriften § 15-1

Når vi ikke har med hele korttittelen, men bare det siste leddet, skal s-en være med på bokmål:

• lovens § 21
• forskriftens § 15-1

På nynorsk skriver vi slik:

• § 21 i lova/loven
• § 15-1 i forskrifta

Henvisninger i vanlig prosa
Når vi henviser til den lange tittelen på en lov eller forskrift, bruker vi målformen som den aktuelle loven eller forskriften er skrevet i:

• Selskapet fikk bot for brudd på lov om burettslag § 1-5

Når vi henviser til den offisielle korttittelen, kan vi enten bruke lovens eller forskriftens målform eller samme målform som i resten av prosateksten:

• Selskapet fikk bot for brudd på borettslagsloven § 1-5

eller

• Selskapet fikk bot for brudd på burettslagslova § 1-5

Når vi henviser til en uoffisiell korttittel, bør vi bruke samme målform som i resten av prosateksten.

Henvisninger i lovtekster og forskriftstekster
I en lovtekst eller forskriftstekst gjelder andre regler. Der en lov eller forskrift nevnes i en annen lov eller forskrift, skal tittelen være den samme som vi finner på lovdata.no, altså i den opprinnelige målformen.