Undersøkelse om språkarbeid i staten 2012

I en spørreundersøkelse blant statsansatte (2012) svarer nesten alle at det er viktig å forbedre språket i statlige tekster. Samtidig mener ni av ti at de selv skriver godt nok. Undersøkelsen viser også at statsansatte i liten grad kjenner til de språklige kravene som stilles i statlige styringsdokumenter. Bare en tredel av de spurte mener at de har tilstrekkelig kompetanse i begge målformer.

3366 statsansatte har deltatt i undersøkelsen «Språkarbeid i staten 2012», som Ipsos MMI har gjort på oppdrag fra Språkrådet. Resultatene fra undersøkelsen ble lagt fram på Språkdagen i Oslo konserthus tirsdag 13. november 2012.

Tidligere undersøkelser har avdekket at mange opplever brev og brosjyrer fra det offentlige som vanskelige å forstå (Innbyggerundersøkelsen, Difi 2010). Men i denne undersøkelsen blant statsansatte svarer 91 % at de har tilstrekkelig kompetanse i rettskriving og det å skrive klart og forståelig.

Til sammen 99 % av de spurte svarer at det er viktig for dem å gi informasjon som er nyttig for mottakeren, og alle svarer at det er viktig å sørge for at mottakeren forstår budskapet. 91 % svarer at det er viktig for dem å velge enkle ord og uttrykk og å følge offisielle skriveregler. 98 % mener det er viktig at statlige organer arbeider med å forbedre språket. Bare 32 % svarer at de har tilstrekkelig kompetanse i begge målformer – bokmål og nynorsk.

Ellers viser undersøkelsen blant annet dette:

  • Åtte av ti kjenner i liten eller ingen grad til den statlige kommunikasjonspolitikken og andre styringsdokumenter som blant annet stiller krav om at språket skal være korrekt og klart, og som sier at statsansatte skal følge målbruksreglene.
  • To av tre kjenner til prosjektet «Klart språk i staten», som Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) driver.
  • Fire av ti sier at arbeidsplassen har rutiner for språklig kvalitetskontroll. Den vanligste rutinen som nevnes, er at kollegaer leser hverandres tekster.
  • Sju av ti oppgir at de bruker stavekontrollen som verktøy i skrivearbeidet. Bare fire av ti slår opp i ordbøker.
  • To av tre svarer at statsorganet de jobber i, har arbeidet med å forbedre språket i tekstene sine de siste årene. De vanligste tiltakene har vært å revidere maler for f.eks. brev og skjemaer og å arrangere eller delta på skrivekurs.
  • Bare fire av ti ble spurt om språkkompetanse og skriveferdigheter før de ble ansatt.

På spørsmål om hvilke tiltak som kan bidra til at virksomheten prioriterer språkarbeid de neste to årene, velger de fleste å svare «øremerkede midler», «en oppfordring eller et pålegg fra sentralt hold» og «at en ansatt hos oss har språkarbeid som fast oppgave».

Last ned rapporten Språkarbeid i staten 2012, Ipsos MMI [pdf]

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter